torsdag, januar 24, 2008

'How will you live, Rambo?' -Day by day....


Et av åttitallets mest tvilsomme fenomener må sies å være machofilm-bølgen.
Filmer hvor en mann sto alene mot det slemme,slemme samfunnet.
Utrustet med to tomme hender samt tonnevis med kuler og krutt, slo de muskuløse superheltene tilbake mot det onde og urettferdige.
Og vi satt der foran kinolerret og videomaskiner og heiet på dem, der de sprengte hele armeer tilbake til steinalderen og etterlot dem i en pøl av blod. 'Rattattattattatta! KA-BOOM!'
Og det føltes liksom helt rett, for kommunister og annet avskum måtte utryddes, fjernes fra jordens overflate, syntes våre helter og da syntes vi det også. Don't føkk with me!'.
Sylvester Stallone var en av de fremste eksponentene for denne typen filmer, og igjennom sine tre figurer 'Rocky' Balboa, 'Cobra' og John 'Rambo' peiset han løs på ondskapen og alt dens vesen. (Rocky var riktignok en bokser, men dramaturgien var i høyeste grad beslektet med den som ble presentert i de andre tøffasfilmene).

Nå ser jeg at Stallone har tredd på seg pannebåndet igjen og hentet bazookaen ned fra hylla. Han er klar for å ta opp kampen mot urettferdigheten igjen. 'First Blood IV' er et faktum og Rambo, en seksti år gammel 'Namveteran er klar for nye eventyr.
Jeg håper han skal til Afghanistan og drepe dem han var venner med for 20 år siden.
The moddaføkkings mujahedin.

Ingen kommentarer: