Malermester klatt-i-klatt.

-

Som barn malte jeg aldri en gul sol.
Ikke fordi jeg ikke prøvde, men fordi jeg aldri tok meg bryet med å skylle penselen skikkelig.
En direkte konsekvens av dette var at alle fargene blandet seg med hverandre og i ti av ti tilfeller endte mine kunstneriske bestrebelser som en skittengrønn formløs klatt på papiret.
Jeg tok ærlig talt ikke resultatet så veldig tungt. I rekken av nederlag havnet dette langt ned på listen over ting jeg tok inn over meg.

Men jeg 'har' det fortsatt, merker jeg. Der jeg står med rullen over en kommode som primært skal være helhvit, helmørkeblå og hel-lyseblå. IKKE Lyseblåish med mørkere og lysere felter. Det endte med at jeg ga opp hele skyllingen, og kjøpte en rull til hver nyanse. En betinget suksess, men siden jeg ikke kan ha kjellervinduet åpent(for da kommer den ordblinde, lappeskrivende kattedamens katter inn), oppnår jeg en viss løsemiddelrus av oljemaling og whitesprit.
Og det er jo noe.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

-
I MIDDELHAVET SARDINER SVØMMER - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTE DER SVØMMER DU - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MIDDELHAVSKI SARDINSKI SVIMMSKI - Å PUSKIDUSKI - Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTSKI DER SVIMSKI DUSKI - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MITTELHAVET SARDINEN SCHWIMMEN - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU - ABER IN MEIN HERTZ SCHWIMMST JA DU - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU. IN MIDDELOCEAN SARDINES ARE SWIMMING - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU - BUT IN MY HEART ARE SWIMMING YOU - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU. Dette er Endre og Ingrid's soleklare favorittsang om dagen. Rållsings svinger på armene deres og ser dem inn i de bittesmå ansiktene mens hun synger og det synes de er så gøy at de knegger høyt.
Les mer

Midt i hjerta

-
 Det er lørdag formiddag, tiende i tolvte tjuetjuetre. Jeg sitter helt inntil scenekanten på Spor 5, sammen med Anja, og cowboyene tar plass der oppe. Det er jul for cowboys, og Dag åpner på vokal, og Morten og Rune faller inn, og bandet er så samspilt at de spiller og puster som èn organisme og salen lytter andektig, og Rållså og Rållsingene sitter på første rad, og jeg har den finfine muligheten at jeg kan betrakte det musikken gjør med dem, og samtidig se dem der oppe. Og høre. Det er stor hengivenhet, og kjærlighet mellom scene og sal, og her sitter jeg, som er så heldig å få være med på, og bli kjent med disse menneskene igjennom ei hel helg. Synge èn låt på hver forestilling, og ellers bare være i det. Shane Mac Gowan's `Rainy night in Soho' er neste låt, og den blir så utrolig sterk og fin i denne versjonen, og jeg griner for første, men ikke siste gang denne dagen,  Det blei nydelig musikk, med mye gode tekster, fem fulle hus, hyggelige tilbakemeldinger, latter og en fe
Les mer