Lannasblod.

-
Jeg kunne vært bonde.
Jeg kunne vært bonde, men jeg er det ikke.
Noen ganger savner jeg fjøset, de store dyrene som tygger og tygger og vagger langsomt fra side til side.
Noen ganger savner jeg duren fra melkemaskinen, rytmen i fjøsstellet og overgangen fra nattsvart morgen til lys dag.
De tunge takene også. Slitet.
Ganske ofte tenker jeg på lukta av nyslått gress, motorduren fra den gamle Massey Ferguson-traktoren.
Fars tunge steg på singelen utenfor huset hjemme.
Hendene hans. Kraftige arbeidshender. Lyden av fingrene hans mot tastaturet på skrivemaskinen. Eller fingeren.

Andre ganger hører jeg et tyve år gammelt ekko av stemmen hans når han skriker navnet mitt i sinne.

Jeg kunne vært bonde, og noen ganger savner jeg det.
Og andre ganger savner jeg det ikke.

Kommentarer

Frk. Frekkesen sa…
"neineinei VENSTRE sa eg - VENSTRE!!! ROOOOOOLIGT ROOOOOLIGT - STÅPPDISTÅPPDISTÅPPDI!!!! - DESEDEN! DU E VERRE ENN BÅDE NA BERGLJOT OG AN ØRJAN!!!!" Ååååå så fint det er å tenke tilbake til sauesanking i oppveksten, og vite at jeg ALDRI skal springe på komando etter en ulldott igjen!
9:03 p.m.
Anonym sa…
Det å springe etter noe på kommando er muligens ikke din kopp med te.
9:09 p.m.
Anonym sa…
lannas is best, føkk the rest!
11:32 a.m.
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

-
I MIDDELHAVET SARDINER SVØMMER - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTE DER SVØMMER DU - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MIDDELHAVSKI SARDINSKI SVIMMSKI - Å PUSKIDUSKI - Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTSKI DER SVIMSKI DUSKI - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MITTELHAVET SARDINEN SCHWIMMEN - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU - ABER IN MEIN HERTZ SCHWIMMST JA DU - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU. IN MIDDELOCEAN SARDINES ARE SWIMMING - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU - BUT IN MY HEART ARE SWIMMING YOU - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU. Dette er Endre og Ingrid's soleklare favorittsang om dagen. Rållsings svinger på armene deres og ser dem inn i de bittesmå ansiktene mens hun synger og det synes de er så gøy at de knegger høyt.
Les mer

Midt i hjerta

-
 Det er lørdag formiddag, tiende i tolvte tjuetjuetre. Jeg sitter helt inntil scenekanten på Spor 5, sammen med Anja, og cowboyene tar plass der oppe. Det er jul for cowboys, og Dag åpner på vokal, og Morten og Rune faller inn, og bandet er så samspilt at de spiller og puster som èn organisme og salen lytter andektig, og Rållså og Rållsingene sitter på første rad, og jeg har den finfine muligheten at jeg kan betrakte det musikken gjør med dem, og samtidig se dem der oppe. Og høre. Det er stor hengivenhet, og kjærlighet mellom scene og sal, og her sitter jeg, som er så heldig å få være med på, og bli kjent med disse menneskene igjennom ei hel helg. Synge èn låt på hver forestilling, og ellers bare være i det. Shane Mac Gowan's `Rainy night in Soho' er neste låt, og den blir så utrolig sterk og fin i denne versjonen, og jeg griner for første, men ikke siste gang denne dagen,  Det blei nydelig musikk, med mye gode tekster, fem fulle hus, hyggelige tilbakemeldinger, latter og en fe
Les mer