Ground control to private easterbunny.

Jeg kjenner ingen som har dårligere stedsans enn meg.
Det er som om det indre kompasset mitt er helt føkka og nåla går rundt og rundt.
Jeg er usikker på om det skyldes en kromosomfeil og dermed ikke KAN forbedres, eller om det er generell likegyldighet som ligger bak. Det hender jo at jeg må forholde meg til geografiske utfordringer, men hvis jeg kan overlate det til andre gjør jeg det uten å nøle.
Det fører selvsagt til mer stress for dere(når kjæresten min og jeg var i Berlin gikk jeg hele tiden noen skritt bak henne, og jeg må ha trødd av henne skoa ganske mange ganger). Saken er at jeg forholder meg til periferien på en perifer måte.

Det at jeg ble funnet egnet til å være infanterijeger i Nord-Norge under den kalde krigen er et bevis for det norske forsvars mangel på dømmekraft. De burde hatt sparken hele gjengen.

Kommentarer

jeg har veldig god stedssans, men det nytter ikke når man i tillegg har eksepsjonelt god fantasi. En gang i Pasvik trodde jeg at jeg var havnet inne på russisk side enda jeg VISSTE at jeg ikke hadde kryssa elva.
paaskeharen sa…
Stedsansen er liksom engelen som sitter og hvisker deg i ene øret, og fantasien er den hornede som pirker med gaffelen sin i det andre mens han hveser 'Russland! Russland!'.
Kompassføreren min er en hasjrøykende og likegyldig fyr, og det kan være ganske stressende når man leter etter bilen eller veien hjem.
stedsansen din, eller mangel på sådan er en arvelig hjerneskade. Hele familien Dvergbøy har den. Og den er ukurerlig. Derfor er det eksepsjonelt viktig at de vi omgås er kjent med at vi ikke egner oss til reiseledervirksomhet ol. Det samme gjelder manglende evne til å holde orden på ting som er mindre enn en brødrister. Nøkler. Viktige brev som kommer i posten. Briller. Denslags.
paaskeharen sa…
Jeg trodde Dvergbøy Senior var brukbar på retninger. Men han er jo god til alt.
Hvis jeg likevel kan skylde på kromosomfeil, vil jeg selvsagt gripe sjansen.
Min kompassfører er en tysk sersjant som får raseriutbrudd om ingen hører på ham.
paaskeharen sa…
- Da foretrekker jeg min allikavæl:) - Så sant han ikke blir psykotisk.
Anonym sa…
Jeg synes så tydelig jeg husker at Frk Figenschous uttalelse "Følg mæ - æ e same", førte oss ut i en endeløs rundgang mellom trær og over stokk og stein i skogen på Sauland. Kanskje den tyske offiseren ikke er så god å oversette?
hehe, nei, han snakker bare norsk.

Vi kom jo fram da.

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

Midt i hjerta