Spank you for the music.


Min barndoms introduksjon til musikkens vidunderlige verden var ikke direkte ubehagelig - i og med at jeg ikke hadde noe å sammenligne med. Jeg savnet ikke The Clash eller Sex Pistols. Jeg visste ikke engang at de eksisterte. Men i ettertid føler jeg meg litt snytt.
Når jeg ser tilbake på det i dag kan jeg ikke helt skjønne hvorfor jeg ikke ble fullstendig ødelagt av mangelen på kvalitet.
Jeg blir fortsatt kvalm når jeg hører Roger Whitaker plystre og synge 'Hello, goodmorning happy day', men det er fordi mor pleide å spille den på stereoen i familiens volvo omigjen og omigjen mens vi kjørte til Trøndelag hver sommer og hun kjederøykte Marlboro. Dårlig kombo.

Hvis du skulle velge ett instrument som du skulle lære å spille som barn: Ville du ha gått for blokkfløyta?
FINNES det noe jævligere instument enn blokkfløyta?
Og i særdeleshet håndtert av klamme små barnehender med bittesmå fingre som ikke klarer å treffe de små hullene som lager tonene?

SE - DEN - LILLE - GRIISEN - DEN - KAN - GÅ - PÅ - I-SEN framført av ti umusikalske unger.
Den komplette disharmoni.

Hva i alle dager kan de ha tenkt på, de som innførte helvetesmakta?

Kommentarer

Blokkfløyta er egentlig et fantastisk instrument, det er det som er så synd. Men det ER ingenting som er jævligere enn å høre 20 tiåringer hvine og hvese varmeveteboll-er på en slevjepinne i plast. Det er nemlig egentlig ganske vanskelig å spille ordentlig på ei blokkfløyte. Så den var de heldig med.

Jeg ville nok valgt tuba om jeg fikk velge selv.
paaskeharen sa…
Enig.
Tuba med Sherpa på kjøpet. Når jeg spilte i korps begynte jeg på baryton, men den var så jæskla tung å bære. Derfor meldte jeg overgang til althorn. Spille kunne jeg ikke, men det var ikke så nøye på våre kanter.
Rållserau sa…
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

Midt i hjerta