mandag, desember 03, 2007

Thats what friends are for

jeg skrev om venner for ikke så lenge siden.
Siden jeg har vokst opp i UtkantNorge, har det ikke alltid vært allverdens å velge i på denne fronten.
De to 'naboguttene' som var nærmest meg i alder når jeg begynte på skolen var henholdsvis tre år yngre enn meg og tre år eldre.
Normalt vil en fireåring ha begrenset eller intet kompispotensiale for en på syv. Og en tiåring vil i de fleste tilfeller synes at syvåringer er barnslige.
Likevel forholdt man seg jo til virkeligheten slik den var.
Reiste man noen kilometer lenger var utvalget noe bedre.
Jeg utviklet tidlig en nesegrus beundring for opprørere, muligens fordi jeg selv var så feig. Allerede på denne tiden var jeg ekstremt konfliktsky og alle som våget å utfordre autoritetene fikk tildelt høye stjerner av meg. Dette henger fortsatt i, selv om alderen har gitt meg et litt mer nyansert syn.

Nå ble innledningen så lang at den potensielt kan blåse hele historien. Derfor går jeg for en todelt løsning.
I morgen kommer historien om Jimmy Sørgård.
En blodfrekk byggefelt-unge.

Ps: Kjæresten min er ikke gravid.

1 kommentar:

Tante frekkesen sa...

Gratulerer med graviditeten. Det var veldig kjekt. Mor og storesøster har alt funnet fram strikkepinner og garn.