Greasemonkeys

Et sikkert tegn på at det snart er jul er 'smøregavene' fra sjefer i tilstøtende bedrifter som hoper seg opp på sjefens kontor. De består gjerne av en flaske vin eller akevitt, eller sigarer og et upersonlig julekort som inneholder ønsker om en fredelig jul og et hvitt nytt år.
Vi på gølvet har fått to esker konfekekt i år, men jeg ville heller hatt vin.
Kommunisten i meg knurrer over disse smøregavene og det er mitt bestemte inntrykk at omfanget av gaver(les:antall 'venner') øker jo høyere 'opp' og jo lenger inn på styrerommene en kommer.
Min far hadde en sjefsstilling i et selskap i hovedstaden og han fikk så mye akevitt fra mennesker han ikke kjente at han gikk på en snurr fra midten av Desember til langt utpå nyåret.
Jeg har også en formening om at gutta og kvinnsa på toppene i de enkelte bedriftene unner seg litt større gaver og litt lengre juleferie. Det er jo tross alt de som skaper verdiene. I fjor fikk vi en eske sjømat som var 'best før 15/1-07', og det var veldig generøst. Særlig overfor Sirevåg som fikk solgt de varene de hadde i grevens tid (før de gikk ut på dato). I år går heldigvis pengene fra Filleskaufet til kreftavdelingen på sykehuset. Det er ihvertfall halvveis anstendig.