Au.

Det hender at man møter seg selv i døra og det er ikke alltid det er et vakkert syn. Fra jeg var en sytten-atten år har jeg lært at de som holder en veldig tydelig profil når man treffer dem for første gang gjerne er mennesker som ikke har noe å tape på å legge seg frampå og oversynlig-gjøre seg selv. Det jeg mener er at når man treffer disse menneskene så bør man ikke bli bestis med dem med det samme. 'Mye skrik og lite ull-teorien', og 'det er de tomme tønnene som ramler mest-prinsippet' er ofte kloke føre-var strategier hvis man ikke vil ende opp med svarteper.
Vel: I dag kom jeg frem til at JEG SELV kan være en slik som gjør litt mye utav meg ved første møte med nye mennesker, men jeg gjør det vel egentlig mest for å få folk til å slappe av.
Tanken er likevel foruroligende.

Kommentarer

Gummislangen sa…
Tja, jeg kjenner deg ikke i gjen...Du er ikke akkurat noen brøleape i sammvær med nye tryner. Dette sier jeg ikke for at det er Jul, men selvkritikk er ikke berettiget under gjeldende situasjonsplott....urk.
Jeg er en skramler. Sånn er det bare.
"Dypest grunn under stille vann" er bare noe helvetes møl. Når folk holder kjeft betyr det som regel at de ikke har noe smart å si.
Anonym sa…
Mitt liv består av å skramle min gode venn.............

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

Midt i hjerta