Tysdalsstranda part 2

Jeg er ikke helt ferdig med Tysdalsstranda.
Kanskje man aldri blir ferdig med tysdalsstranda.
Det har vært for mye adrenalin, for mye grisekjøring, for mange nestenulykker. For mye bunnløs irritasjon over pølsetyskere i campingbiler i 30 kilometer i timen, midt i veien, over halvveis i livet, med en dritlang kø av Årdalsbuer og hjelmelandsbuer like bak. Full stopp og skrekkslagne blikk ved møtende trafikk. Det var faen ikke Hitler som bygget veien langs tysdalsstranda, men hadde nok vært fornøyd der nede i helvete, hvis han visste at etterkommerne hans skulle invadere oss en gang til 70 år seinere. Fra Lindesnes til Nordkapp, 4 måneder i året. I en endeløs, seig strøm.

En gang  smalt speilet på mors datsun inn i speilet på en møtende bil slik at vinduet på førersiden knuste.
Det var jeg som holdt i rattet. Jeg husker ikke hva jeg hørte på. La oss si at det var 'More' av Sisters. Some people get by....with a little understanding..duruduttuduttuduruduru...
Ruta ble forvandla til en million glassbiter. Og vintermørket kom nærmere. Det regna inn. Han jeg kræsja med fortsatte mot Tau uten å stoppe.
Jeg veit ikke hvorfor jeg ikke snudde bilen. Kanskje fordi jeg først måtte ha kjørt til Tysdal for å snu, og så måtte jeg ha kasta meg på hjul, på leting etter en bil hvor det eneste jeg huska var sjåførens vidt oppsperra øyne da vi hogg inn i hverandre.
Jeg vil anta at eksen min hadde en formening om hva jeg burde gjøre. Hun satt i passasjersetet.
Jeg tipper at jeg røyka.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Anarkistiske Barnesanger Volum 1

Lagelig til for høgg

Om mørke