Call me by my real name

Da jeg var barn hadde jeg et vell av kallenavn.
Det var ofte far som stod for kallinga: 'vaseskit', 'trave', 'pottifar' etc. Bergljot var 'Futti'. Frekkesen 'Nutti'. Jeg tror ikke egentlig at jeg likte disse kallenavnene så godt.
Ihvertfall ikke de jeg selv fikk klistra på meg.
Det var vel sånn at de karikerte en side av deg som var ufullkommen. Noe som det var greit at alle andre lo av. På den annen side var de vel avvæpnende, for det å snakke om følelser var ikke noe vi drev med i tide og utide hjemme hos oss.
Kalte man Bergljot for 'Futti', så kunne man le av temperamentet hennes istedenfor å spørre henne om hva hun var sint for.
Det er mange ting man gjør eller sier som ikke er for vilje, som ungene pleier å si.
Intensjonen er ikke å såre, men så sårer man likevel.

I går ble jeg satt på plass av mine to fire år gamle barn.
Mamma e Rållså, Ingrid e Litla Rållså, eg e Store Rållsen og Endre e litle Rållserten. Sier jeg.

Det er kvelds. Ingrid spiser havregryn med syltetøy, Endre spiser kavring med ost. Jeg luffer rundt og henter slikt jeg har glemt. Neei! Ikke kall meg Rållserten! Eg lige ikke det! Sier Endre.
Nei, å eg lige ikke at du kalle meg SKREVGEIT! Følger Ingrid opp. Endre ramser opp enda noen kallenavn.

De har meg nå. Jeg blir satt på plass. Det er kanskje første gangen, og de har helt rett. I går kveld satte ungene mine ord på noe jeg selv sleit med. Kanskje i så mye som førti år. Bare at nå er det jeg som lager navnene.

Jeg legger meg flat. Hvis dåkke ikkje lige det, så ska eg slutta, sier jeg.

Eg love.


Kommentarer

Anonym sa…
Er det ikke merkelig! Ting vi selv opplevde som "plagsomt" i vår egen oppvekst tar vi alikevel med oss og "påfører" våre egne barn! Akkurat som en eller annen underbevissthet forteller oss at" du skal da ikke ha det noe bedre enn meg du.,..." Dette måtte jeg tåle og se bare hvor fantastisk jeg har blitt liksom.... Fordelen din fremfor mange andre er at du faktisk er deg bevisst og at du hører hva ungene dine sier til deg. At de sier det til deg forteller noe om at de har et annet utgangspunkt enn du hadde!
Godt fortalt og til ettertanke! Gro
paaskeharen sa…
Det er egentlig Rållså som har gjort meg bevisst på det, tror jeg. Det er ikke alltid godt å vite hva man skal ta på alvor og ikke.
lekeslange sa…
Her var det mange gjenkjennelser. Min far plystret på meg, eller så kalte han meg konsikvent med feil navn....og eg gjer det samme med Ståle. Fekk beskjed av folk eg har nære relasjoner med, at det ikkje alltid var så kjekt når eg kaller Ståle for alle slags navn som eg har funnet på i farten. Av og til trenger eg en korreksjon, og det er veldi fair.
paaskeharen sa…
Det er det. Så lenge de kan si fra, så er det vel noenlunde i rute, kanskje.
Anonym sa…
Men hvor kommer egentlig ordet "trave" fra? Jeg og mine søsken ble også kalt det som små.

Populære innlegg fra denne bloggen

Anarkistiske Barnesanger Volum 1

Lagelig til for høgg

Om mørke