Misery

-
Det er en tung dag for oss som følger Liverpool etter gårsdagens lite ærerike exit fra FA-cupen.
Flere enn meg hadde tårer i øynene og vi må erkjenne at klubbens 2010-årgang ikke er kapabel til å vinne noe.

Mens jeg skriver ser jeg en grå gardin synke ned foran Rållsing's øyne i det hun leser dette.

Taxisjåføren toppet det hele med å spille en sukkerspunnet panfløyteversjon av 'Ai will ålveis låve ju'. I en imaginær verden tipset jeg han med en hundrelapp og ba han gjøre noe radikalt med platesamlingen sin.

I virkeligheten tipset jeg han førti spenn og holdt kjeft. Han sa ikke takk engang.

Kommentarer

trønderdegosen sa…
Det å kommentere misæreinnlegg i etterkant etter et fotballnederlag er en risikosport, men jeg vil ikke at du shall blogg alone. Jeg vet at det ikke hjelper noe særlig, men jeg vet at det er folk som har det værre. Jeg snakka nettopp med en felles bekjent som er pompeyfan. Han har mista alt håp.
5:15 p.m.
Retterålls sa…
Verre skrives med e, ikke æ. Doktorgrad, du liksom.
7:56 p.m.
trønderdoktoren sa…
Takk skal du ha for at du opplyser meg i rettskriving, men det heiter ikkje doktorgrad lengre, det heiter PHD
1:04 p.m.
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

-
I MIDDELHAVET SARDINER SVØMMER - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTE DER SVØMMER DU - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MIDDELHAVSKI SARDINSKI SVIMMSKI - Å PUSKIDUSKI - Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTSKI DER SVIMSKI DUSKI - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MITTELHAVET SARDINEN SCHWIMMEN - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU - ABER IN MEIN HERTZ SCHWIMMST JA DU - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU. IN MIDDELOCEAN SARDINES ARE SWIMMING - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU - BUT IN MY HEART ARE SWIMMING YOU - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU. Dette er Endre og Ingrid's soleklare favorittsang om dagen. Rållsings svinger på armene deres og ser dem inn i de bittesmå ansiktene mens hun synger og det synes de er så gøy at de knegger høyt.
Les mer

Hadde jeg vinger så ville jeg fly.

-
Bilde
Jeg har alltid lest bøker. Helt siden jeg lærte å lese har jeg kjent dragningen mot det drømte. Dører har åpnet seg og jeg har gått ut, latt meg begeistre og irritere. Latt meg underholde. Når sant skal sies har jeg lest mye middelmådig, og enda mere dårlig. I barndommen var det brødrene Hardy, Hjortefot-bøkene og Gyldendahls Gode Guttebøker-serien (GGG). Bøkene var min flukt fra virkeligheten. Som barn syntes jeg virkeligheten var ulidelig kjedelig, jeg var velsignet med to søstre hvor den ene var en frekk liten burugle som hadde tjukke brilleglass og lapp for øyet, og skreik seg til det hun hadde lyst på (unnskyld til deg, Kajsa). Den andre mislikte jeg like sterkt fordi hun alltid fikk meg til å føle meg underlegen, hun trikset og lurte meg og jeg beit på. Hver gang. Dessuten slapp hun å delta i det daglige arbeidet på gården. Unnskyld til deg også, Bergljot. Jeg hadde en bestemt oppfatning av at dette fraværet av søskenkjærlighet var gjensidig. Men jeg leste da altså mine cowboybøk
Les mer