Love is all around


Det var vel i 1997 at Fjordatrønderen og jeg var på ryggsekktur i Peru. Det ble en hel del bussturer i Andesfjellenes svimlende høyder sammen med små innfødte med knytter og hatter og rare klær.

Den ene natta husker jeg spesielt godt for vi ble invitert fram til sjåførgjengen helt framme - der satt tre svartsmuskede, vennlige menn og smilte og snakket spansk til oss. Og vi for vår del forsto lite av hva de sa, men vi nikket og smilte og bød på sigaretter. Bussen var gammel og humpet og ristet og i frontruta hang jesus og jomfru maria og andre relgiøse symboler for å beskytte oss mot trafikkdøden.

Sjåføren og crewet hans hadde et veldig lowfi kassettbasert stereoanlegg som tryllet ut den vakreste popmusikk. Mariah Carey og Whitney Houston og Roxette. It must have been love.

'EL MUSICO ROMANTICA!' Sa sjåføren begeistret. Flere ganger etterhverandre. Og jo, det kunne vi på ingen måte motstride. Dette var de ekte sakene. Rett fra hjerte til hjertesmerte.

Latinomenn er nok en hel del mer romantiske enn oss nordmenn og selv har jeg gjort noen feilskjær her og der. Det hender at jeg blir keitete og tuller ting vekk. Èn gang sa jeg til Rållså at vi kunne gifte oss hvis hun absolutt MÅTTE. Det var en uheldig formulering.

Jeg har likevel møtt min overmann i min gamle bandkompis Roger som var på besøk med sin frue Ranveig på Lørdag som var.
Det var lenge siden vi hadde sett hverandre og da Ranveig så ringene våre lurte hun på om dette var noe som hadde skjedd nylig og så sa hun til Roger: 'Å DU DU VILLE JO KJE HA RING EIN GONG - DU VILLE JO BARE HA DEN DER JÆVLA UTSTOPPA MINKEN - EG MÅTTE KJØBA MIN SJØL'.

Og så fortalte de historien om at før de bestemte seg for å tre inn i ektestanden hadde diskutert det der med ringene. Ranveig ville gjerne at de skulle ha ringer mens Roger sto på sitt - han kunne ikke gå med ring for det ga han klaus - og det var ikke vits i og de kunne ikke bli enige.

Midt oppi dette fant Roger en død mink utenfor fiskeforedlingsbedriften han jobbet for og denne tok han med seg hjem etter jobb og plasserte den i fryseboksen.
Så gikk han til sin hjertens kjær. 'KOM.. KOM!' Sa han. 'KOM SÅ SKA EG VISA DEG NÅGE!' Ranveig smilte nysgjerrig og tenkte at nå hadde han kanskje kommet på andre tanker vedrørende gifteringer.
Hun klarte ikke å skjule sin skuffelse ved synet av den døde minken.

Og så ble det sånn at de dro til Stavanger og hun kjøpte seg ring og han leverte inn minken til utstopping og det kostet omtrent det samme. Og dermed så ble det en giftering til henne og en giftemink til han. Jeg spurte han om han i det minste hadde kalt opp krabaten etter henne. Det hadde han ikke.

Kommentarer

Leah sa…
haha...fantastisk:) Hadde blitt sure eg og då, men det var jo ei god historie!!
paaskeharen sa…
ja, og eg foreslo at dei burde sette ei metallplate på sokkelen til minken med bryllupsdatoen. Så kunne det bli ein ting som gjekk i arv frå generasjon til generasjon med historia på toppen.
Bergljot sa…
Hva med å oppkalle arvinger etter kjærlighetsdyret - var det ikke en fyr som het Mink DeVille? Øh. Minkejævel?

Populære innlegg fra denne bloggen

Anarkistiske Barnesanger Volum 1

Lagelig til for høgg

Om mørke