Welcome to the Machine.

-

I den veldige monstermaskinen som er samfunnet er jeg et lite og ubetydelig tannhjul av kjeks.
Jeg kan en gang ha vært en kakemann med smilemunn og knapper av melis, men det er lenge siden nå.
Når det regner blir jeg myk og deigete og når solen skinner sprekker jeg opp og avgir smuler som går i restavfallet. Ellers konsentrerer jeg meg om min monotone rotasjon rundt min egen akse.
Men ofte drømmer jeg om havet.


Det var kanskje litt tullete og da kommer Trønderbarten ofte inn og stiller spørsmål ved det redaksjonelle. 'Kan det virkelig være nødvendig å være så depressiv? Tror du folk synes det er gøy å lese noe slikt?'. Og da er svaret som regel ja. Eller nei.

Kommentarer

Anonym sa…
Kan det virkelig være nødvendig å være så depressiv? Tror du folk synes det er gøy å lese noe slikt?
2:01 p.m.
paaskeharen sa…
Ja. Eller nei.
3:43 p.m.
Anonym sa…
Skriv kun overflatiske ting som passer til en kunstig latter. Gjerne mer vulær også. Underliv og sånn er riktig morsomt, hilsen snakepeik
5:15 p.m.
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

-
I MIDDELHAVET SARDINER SVØMMER - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTE DER SVØMMER DU - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MIDDELHAVSKI SARDINSKI SVIMMSKI - Å PUSKIDUSKI - Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTSKI DER SVIMSKI DUSKI - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MITTELHAVET SARDINEN SCHWIMMEN - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU - ABER IN MEIN HERTZ SCHWIMMST JA DU - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU. IN MIDDELOCEAN SARDINES ARE SWIMMING - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU - BUT IN MY HEART ARE SWIMMING YOU - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU. Dette er Endre og Ingrid's soleklare favorittsang om dagen. Rållsings svinger på armene deres og ser dem inn i de bittesmå ansiktene mens hun synger og det synes de er så gøy at de knegger høyt.
Les mer

Midt i hjerta

-
 Det er lørdag formiddag, tiende i tolvte tjuetjuetre. Jeg sitter helt inntil scenekanten på Spor 5, sammen med Anja, og cowboyene tar plass der oppe. Det er jul for cowboys, og Dag åpner på vokal, og Morten og Rune faller inn, og bandet er så samspilt at de spiller og puster som èn organisme og salen lytter andektig, og Rållså og Rållsingene sitter på første rad, og jeg har den finfine muligheten at jeg kan betrakte det musikken gjør med dem, og samtidig se dem der oppe. Og høre. Det er stor hengivenhet, og kjærlighet mellom scene og sal, og her sitter jeg, som er så heldig å få være med på, og bli kjent med disse menneskene igjennom ei hel helg. Synge èn låt på hver forestilling, og ellers bare være i det. Shane Mac Gowan's `Rainy night in Soho' er neste låt, og den blir så utrolig sterk og fin i denne versjonen, og jeg griner for første, men ikke siste gang denne dagen,  Det blei nydelig musikk, med mye gode tekster, fem fulle hus, hyggelige tilbakemeldinger, latter og en fe
Les mer