lørdag, oktober 11, 2008

Welcome to the Machine.


I den veldige monstermaskinen som er samfunnet er jeg et lite og ubetydelig tannhjul av kjeks.
Jeg kan en gang ha vært en kakemann med smilemunn og knapper av melis, men det er lenge siden nå.
Når det regner blir jeg myk og deigete og når solen skinner sprekker jeg opp og avgir smuler som går i restavfallet. Ellers konsentrerer jeg meg om min monotone rotasjon rundt min egen akse.
Men ofte drømmer jeg om havet.


Det var kanskje litt tullete og da kommer Trønderbarten ofte inn og stiller spørsmål ved det redaksjonelle. 'Kan det virkelig være nødvendig å være så depressiv? Tror du folk synes det er gøy å lese noe slikt?'. Og da er svaret som regel ja. Eller nei.

3 kommentarer:

trønderbarten sa...

Kan det virkelig være nødvendig å være så depressiv? Tror du folk synes det er gøy å lese noe slikt?

paaskeharen sa...

Ja. Eller nei.

Anonym sa...

Skriv kun overflatiske ting som passer til en kunstig latter. Gjerne mer vulær også. Underliv og sånn er riktig morsomt, hilsen snakepeik