Tusen ting som skjer


Lesesirkelen Bok & Kneg var på Sandnes i går kveld for å høre forfatteren Demian Vitanza snakke om sin siste bok: romanen Dette livet eller det neste.
Turnèen er arrangert av Folkeakademiet Rogaland , og har vandret rundt på ulike biblioteker i regionen den siste uka.
Jeg kommer tilbake til dette fine og superaktuelle arrangementet, men først vil jeg oppsummere dagen min, som starta tidlig og var hektisk, oppjaget, variert, artig.
Dagen begynte grusomt tidlig. Klokka 0500. Opp av senga. Famle etter klærne i mørket, kle seg og bare såvidt greie å lure på seg sokkene, fordi ryggen ikke er helt i lodd. Inn på badet. Kaldt vann i ansiktet. Kjapp tannpuss. Ut i gangen. Finne nøkler, sekk, adgangskort, sigaretter, jobbejakke, buff, sykkelhjelm. Ut døra, låse opp sykkel, skru på lys framme og bak. Trille ut på veien, ned Jonas Lies gate, i litt for stor fart, men det er nesten ingen andre enn meg som er oppe klokka kvart over fem. Bortsett fra Brustadbakeren, kanskje. Det lukter boller og brød, jeg suser videre, under undergangen, forbi bygningen som huser en varmepumpeleverandør, et skilt som med røde old school digitale bokstaver som viser tid og temperatur:. 0515 - 9 grader Celsius. Jeg suser ned den brattte sykkelstien som går igjennom Slaskamarka, det lukter høst, råtnende løv. Lufta er deilig frisk mot ansiktet, jeg passerer Ullandhaug skole og forbanner sykkelen som ikke girer helt rent, kjenner kjettingen som liksom ikke vil bestemme seg for hvilket tannhjul den vil vandre på. Når jeg passerer prixen i bekkefaret pleier jeg å se hvordan Byggmester Bob ligger an med takskiftinga, for han har nemlig også ei lystavle - ei som informerer om hvor mange tak han (eller de) har skifta i 2017. 151. Da holder de skjema, tenker jeg, for i 2016 skifta de 170, men nå er vinteren like om hjørnet.
Jeg fortsetter, ned Fritjof Nansens gate, forbid Essoen, krysser Hillevågsveien og renner ned bakken, under jernbarnebrua ved nedlagte Hillevåg stasjon. Det tar ti minutt å sykle og et kvarter å skrive seg ned på jobb.
Jeg triller inn sykkelen og piper meg inn på industriområdet ved hjelp av adgangskortet. Når jeg kommer ned på kaien, så er det ingen der, intet kornskip, og planen min - Plan A - om å fyre opp lossetårnet, ta en kaffekopp, og sette seg ned og lese resten av Vitanza's bok - tre timer i deilig, monoton kompressordur er skutt i filler.
Jeg blir ikke ferdig før kveldens arrangement, pokker ta.
Det blir tankarbeid istedet, i stolheis. Denne typen arbeid er den eneste årsaken til at jeg fortsatt har noe som minner om muskler. Konseptet er: En heiseanretning - stolheis - blir anbrakt over en råvaretank, en kroppsarbeider blir plassert i stolen. Med seg har han: Oksygenmåler, walkie-talkie, fjernkontroll til heis, egnet verktøy - foreksempel greip, hakke eller skrape. Han eller hun har på seg åndedrettsvern, støvler, støvdress, fallsikring. Go!
Så heiser vedkommende seg ned til bunnen av tanken 20 - 30 meter, og gyver med varierende iver løs på de (ofte forsteinede og illeluktende) restene som har satt seg i tanken. Lag for lag - til tanken er ferdig rengjort. Det er tungt arbeid, og ikke uten risiko.
Jeg er oppi der en time. Det går seint, jeg er ikke tjue år lenger, eller tretti. Jeg er ikke engang 40 år lenger. Jeg har hundrevis, antakelig tusenvis av timer nedi sånne tanker. Fordelen med hardt kroppsarbeid er at man føler at man gjør noe, og sjansen for å få sove når det blir natt er relativt stor.
Men det er ikke natt ennå. Jeg karrer meg møysommelig opp åpninga i toppen av tanken. Magnhild huker av kroken jeg har i nakken. Jeg er varm. Lemper av meg radio, fjernkontroll og oksygenmåler. Blåser støv av selen med en trykkluftpistol. Magnhild har vært stolheis-vakt mens jeg var i tanken. Vi tar personheisen ned. Jeg finner den store notatboka mi og går i byggemøte.
Det første punktet er alltid HMS, og denne Torsdagen er det en del å snakke om.
Rundt to timer seinere er vi ferdige. Det er lunsj. Kantina vår er superbra og ikke dyr.
I lunsjen er det Mattis. I 20 år har vi spilt Mattis i lunsjen. Og klokka 12 er det tid for den ukentlige vernerunden i fabrikken. Sånn er det nå under ombygginga.
Tusen ting som skjer.

tbc

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

Midt i hjerta