Vær snill mot dyra

Da jeg var gutt likte jeg godt dyr. Hunder, katter, sauer, kyr & kalver, hester, geiter og så videre. Jeg likte selskapet fra hundene, deres bunnløse hengivenhet og jevnt over gode humør. De kjefta ikke, klaga ikke, de kom smygende med en fuktig snute når jeg satte meg ned. Det var trøst i dem. Trøst.
Jeg gikk turer med bikkjene når jeg var forelska i noen som ikke ville ha meg, på skogsveier og sauebeiter mens jeg smugrøykte Prince og Petterøes 3.

Jeg var med i 4H i et par år. Det endte med offentlig ydmykelse, men det var aldri tvil om hva jeg skulle ha i oppgave. Det måtte bli dyr. Sau eller kalv. Aldri sløyd eller geologi eller elektro eller hekling.
Jeg hadde en grønn verktøykasse Fylt med kassetter og pynta med et klistremerke. På klistremerket sto det Vær snill mot dyra.
Det var et mantra jeg levde opp til.
Jeg felte mang en tåre i ti-elleveårsalderen da utrangerte melkekyr ble slept ombord i AGRO-bilen for å få sin siste reise inn til slakteriet på Forus.
Jeg husker noen av navnene ennå Hilda, Arna, Stjerna, Lykke, Netta. Jeg var tett innpå dem hver dag,  og jeg innbiller meg at jeg innbilte meg at de hadde personlighet, at jeg så på dem som individer som hadde verdi i seg selv.
Jeg vet ikke hvor vanlig den oppfatningen var blant bønder flest, og ihvertfall ikke hvor vanlig den er i dag. Det er liksom et skille mellom kjæledyr og det som kalles Produksjonsdyr. Produksjonsdyr er sånne som eksisterer for å gi oss mat.
Det kan ikke være sunt å knytte seg for nært til de dyrene du en dag skal sende i døden. Da får du ikke sove om natta.
Likevel må de ha godt stell. Jeg tror og håper at bønder flest er snill mot dyra.

Hunder og katter han en enda høyere status, men akkurat hvor høy gikk vel ikke til fulle opp for meg før for en ukes tid siden.
HUNDEDRAPET PÅ HELLESTØ ble saken kalt. Jeg er ikke så opptatt av detaljene i saken, og siden det - helt åpenbart eksisterer minst 2 forskjellige versjoner av hendelsesforløpet, så er det vanskelig å si for en utenforstående hva som egentlig har skjedd.
Men det som er fakta er at en hund ble skutt av en grunneier eller representant for grunneier fordi den ikke var i bånd.
Hundeeiere - særlig de fra byen - de har relativt lite peiling på dyr. De tror de har kontroll - de sier de har kontroll, men i realiteten har de det ikke. For bikkjer springer etter sauer. For det ligger i instinktene deres. De er dumme som brød. Og det er ikke noe i veien med dem - det er DERE - hundeeierne det er noe i veien med, og det fikk dere bevist til fulle da dere deltok på MINNESTUND for en hund - tusen stykker av dere. Dere burde faen meg miste retten til å ytre dere for alltid (noe kommentarfeltene i aftenbladet understreker behovet for. Drapstrusler? Har det klikka helt for dere?).

Beklager den siste utblåsningen der. Det finnes mange bra folk som har hund. Men Måsabjønnen Lars Monsen benytter også anledningen til å angripe sauebøndene - fordi sauene driter på hyttetomtene til folk.

Her er liten huskeliste til slutt : Musene i Askepott kan ikke snakke. Det er en tegnefilm. Heldiggrisen Babe er mange forskjellige griser (de kan forresten heller ikke snakke).
Hundene deres spiser avføring hvis de får sjansen.
Lykke til med kampen.







Kommentarer

Ha ha ha, fornøyelig. Takk for den siste utblåsinga og ikke minst presiseringa angående dyr på film.

Hva med Lassie og Skippy? Og var det ikke også en delfin som redda verden på den tida?
paaskeharen sa…
Filmer med dyr i hovedrollen er shady greier.
Anonym sa…
Godt sagt! Kjente jeg ble fysisk uvel av å se den "minnestunden" Hvor er verden "norge" på vei?? Det skapes altså et så stort engasjement over ei dau bikkje..... at folk samles og tenner lys, mens de holder rundt hverandre og gråter.... Herregud det er sjukt det!
Gro

Populære innlegg fra denne bloggen

Lagelig til for høgg

Anarkistiske Barnesanger Volum 1

Om mørke