Hayday

Min datter Ingrid og jeg driver gård sammen.
Vi dyrker korn og grønnsaker sammen, vi har to kraftformøller, salgsbod, smie, egen gruve,  kakeovn og popkornmaskin, og vi leverer varer til kai.
Vi har rett og slett mye på gang.

Vi har høner som verper stabilt, de ligger riktignok strødd hvis de ikke får mat, men det gjør de for det meste.
Vi har sauer, griser og kyr. Vi har hund og katt.
Sola skinner alltid på gården vår, den er kjemisk fri for hyttefolk og naboer som tar seg til rette som det passer dem.
Vi har ingen advokatutgifter for å si det sånn. Alt det vi gjør sammen skjer til kompet av beroligende banjomusikk, det lukter ikke hevd. Drivkraften er å se hva som skjuler seg på neste nivå. Akkurat nå har vi en fiskebåt liggende til reparasjon. Den skulle være klar til bruk i morgen.

Min datter på snaut fem lar den lille pekefingeren  fyke over skjermen, hun myser med blikket, og tunga stikker ut av munnen, hun konsentrerer seg voldsomt.

Det er lurt å spare penger, og akkurat nå sparer vi til juicepresse. Den koster 16000. Problemet er at når Tupsi spiller aleine så blåser hun alle sparepengene våre på pynt, på julestjerner , søyler, pynteteleskop og belegningsstein.

Og har hun spilt uten meg, så ler hun og minner meg på det Eg har kjøpt masse pynt, pappa! Hahahaha! 
Og når jeg sjekker så stemmer det. Dyrene våre ligger som noen sekker i innhegningene sine, produksjonen står, men hun har pynta med en nitidig flid. Hun har tilogmed pakka ut julepynten. På kontoen står det 83 kroner.
Det er bare å pakke ned pynten og begynne på ny.

Det med pyntinga har hun ikke etter meg.

Kommentarer

Anonym sa…
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

Populære innlegg fra denne bloggen

Lagelig til for høgg

Anarkistiske Barnesanger Volum 1

Om mørke