Når det det stormer

-

Det var ei dame med barnevogn som streva seg igjennom stormen i går. Hun hadde en tass på slep, han sakka akterut bak henne.
Jeg krylte meg sammen og gikk bort til dem.
Kan eg hjelpa dåkke? Spurte jeg. Jeg måtte gå helt inntil for å få stemmen min til å nå henne. Vogna var tom, så den var nok beregnet på han som hang etter. Jeg hørte tynn gråt.
Nei, det går fint, sa hun. Litt irritert. Som om jeg var den dustete mannen hennes eller noe.

Jeg fortsatte hjemover, og foran meg gikk det en flokk med unger i barneskolealder.
De gikk tett sammen, den ene jenta begynte å gråte. Jeg tror hun var redd.
Og da gikk to større gutter opp, en på hver sin side av henne. Trøsta henne mens vinden piska rundt dem.
Jeg syns det var så fint, de passa på hverandre. Fulgte de minste til døra. Hjalp hverandre hjem.

Og jeg tenkte at jammen må det være lov til å ha håp for neste generasjon. Og hvem bryr seg egentlig om Pisa-undersøkelser og konkurransementalitet?
Og i natt døde Nelson Mandela. Men de ungene der, de var helt i hans ånd.

Kommentarer

MM sa…
Jeg blir irritert på damer som blir irritert på menn som tilbyr seg å hjelpe dem (pga misforstått feminisme?). Det ødelegger for oss som setter skikkelig stor pris på de alt for sjeldne tilfellene når noen holder døra oppe eller løfter koffertene inn i bussen når jeg kommer slepende i regnet med unge og pikkpakk og ukesvis med dårlig nattesøvn på slep. Jeg har opplevd gamlinger som blir sure når jeg tilbyr dem plassen min på banen (de kan da stå som andre folk!), men de aller fleste setter stor pris på det. Det er alt for lite generell hjelpsomhet mot folk som trenger det her i landet. Fortsett å spørre du, påskehare.
11:04 a.m.
Bergljot sa…
Enig med forrige taler. Du er grei.
12:15 p.m.
paaskeharen sa…
Det er lov å si nei til hjelp også.
1:11 p.m.
Rållså sa…
Jeg har også tro på ungene. Jeg møter så mange fantastiske barn i jobben min - de er så greie med hverandre (stort sett), tar ansvar og sier gode ting til andre. Helt topp, er de.
1:39 p.m.
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

-
I MIDDELHAVET SARDINER SVØMMER - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTE DER SVØMMER DU - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MIDDELHAVSKI SARDINSKI SVIMMSKI - Å PUSKIDUSKI - Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTSKI DER SVIMSKI DUSKI - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MITTELHAVET SARDINEN SCHWIMMEN - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU - ABER IN MEIN HERTZ SCHWIMMST JA DU - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU. IN MIDDELOCEAN SARDINES ARE SWIMMING - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU - BUT IN MY HEART ARE SWIMMING YOU - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU. Dette er Endre og Ingrid's soleklare favorittsang om dagen. Rållsings svinger på armene deres og ser dem inn i de bittesmå ansiktene mens hun synger og det synes de er så gøy at de knegger høyt.
Les mer

Midt i hjerta

-
 Det er lørdag formiddag, tiende i tolvte tjuetjuetre. Jeg sitter helt inntil scenekanten på Spor 5, sammen med Anja, og cowboyene tar plass der oppe. Det er jul for cowboys, og Dag åpner på vokal, og Morten og Rune faller inn, og bandet er så samspilt at de spiller og puster som èn organisme og salen lytter andektig, og Rållså og Rållsingene sitter på første rad, og jeg har den finfine muligheten at jeg kan betrakte det musikken gjør med dem, og samtidig se dem der oppe. Og høre. Det er stor hengivenhet, og kjærlighet mellom scene og sal, og her sitter jeg, som er så heldig å få være med på, og bli kjent med disse menneskene igjennom ei hel helg. Synge èn låt på hver forestilling, og ellers bare være i det. Shane Mac Gowan's `Rainy night in Soho' er neste låt, og den blir så utrolig sterk og fin i denne versjonen, og jeg griner for første, men ikke siste gang denne dagen,  Det blei nydelig musikk, med mye gode tekster, fem fulle hus, hyggelige tilbakemeldinger, latter og en fe
Les mer