Tysdalsstranda im memorian. Part 1
Det skulle et ras med fatal utgang til. Og en samferdselsminister fra Hjelmeland som insisterte på ein Jønågång.
Jeg har ikke hatt noe kjærlig forhold til Tysdalsstranda, den smale veien som slynger seg langs Nedre Tysdalsvatnet. (Eller Øvre. Har alltid vært forvirra når det gjelder det der.)
Til det har veien vært for smal og for svingete. For ofte har jeg sittet med magesyra helt oppunder drøvelen, på vei til eller fra. Ofte med litt knapt med tid til en eller annen ferjeavgang. Andre ganger har hjertet befunnet seg i samme region.
Det er en sommerkveld i 1990. Jeg har hatt besøk av kjæresten fra Jørpeland. Hun er 17 år. Jeg er 20. Jeg kjører Mors gamle Volvo 242. Kjører henne forsøksvis hjem. På stereoen går en eller annen sang av Roxette. It might have been love. Hun var fin og lukta godt og alt for snill til å være sammen med en sånn som meg
Snill eller ikke - Jeg var så trøtt, så jækla trøtt. Og så sovna jeg i et par sekunder. En plass etter Skreppeneset.
Det smeller.
Hun hyler.
Jeg våkner.
Det viser seg at høyre forhjul er flatt, og skjermen er litt bulka. Jeg begynner å rote rundt i bagasjerommet etter reservehjul og jekk og skrunøkkel og denslags remedier. Kjenner fortsatt skjelvinga i beina.
Så kommer det en bil motsatt vei. jeg er ikke sikker på om det var Magnars hvite Audi eller Øyvinds røde Ascona.
Inni sitter Fjells Angels. Tre av englene hopper ut og hjelper meg. En blir sittende i bilen. Det er han som går på bilmekanikerlinja. Det er Tvitten.
Jeg fikk hjul. Med skruer. Takka englene. Holdt meg våken resten av turen, lett. Faren hennes var rasende. Han syntes jeg var uansvarlig.
Han hadde rett som bare det.
Jeg har ikke hatt noe kjærlig forhold til Tysdalsstranda, den smale veien som slynger seg langs Nedre Tysdalsvatnet. (Eller Øvre. Har alltid vært forvirra når det gjelder det der.)
Til det har veien vært for smal og for svingete. For ofte har jeg sittet med magesyra helt oppunder drøvelen, på vei til eller fra. Ofte med litt knapt med tid til en eller annen ferjeavgang. Andre ganger har hjertet befunnet seg i samme region.
Det er en sommerkveld i 1990. Jeg har hatt besøk av kjæresten fra Jørpeland. Hun er 17 år. Jeg er 20. Jeg kjører Mors gamle Volvo 242. Kjører henne forsøksvis hjem. På stereoen går en eller annen sang av Roxette. It might have been love. Hun var fin og lukta godt og alt for snill til å være sammen med en sånn som meg
Snill eller ikke - Jeg var så trøtt, så jækla trøtt. Og så sovna jeg i et par sekunder. En plass etter Skreppeneset.
Det smeller.
Hun hyler.
Jeg våkner.
Det viser seg at høyre forhjul er flatt, og skjermen er litt bulka. Jeg begynner å rote rundt i bagasjerommet etter reservehjul og jekk og skrunøkkel og denslags remedier. Kjenner fortsatt skjelvinga i beina.
Så kommer det en bil motsatt vei. jeg er ikke sikker på om det var Magnars hvite Audi eller Øyvinds røde Ascona.
Inni sitter Fjells Angels. Tre av englene hopper ut og hjelper meg. En blir sittende i bilen. Det er han som går på bilmekanikerlinja. Det er Tvitten.
Jeg fikk hjul. Med skruer. Takka englene. Holdt meg våken resten av turen, lett. Faren hennes var rasende. Han syntes jeg var uansvarlig.
Han hadde rett som bare det.
Kommentarer