Tysdalsstranda im memorian. Part 1

Det skulle et ras med fatal utgang til. Og en samferdselsminister fra Hjelmeland som  insisterte på ein Jønågång.
Jeg har ikke hatt noe kjærlig forhold til Tysdalsstranda, den smale veien som slynger seg langs Nedre Tysdalsvatnet. (Eller Øvre. Har alltid vært forvirra når det gjelder det der.)
Til det har veien vært for smal og for svingete. For ofte har jeg sittet med magesyra helt oppunder drøvelen, på vei til eller fra. Ofte med litt knapt med tid til en eller annen ferjeavgang. Andre ganger har hjertet befunnet seg i samme region.

Det er en sommerkveld i 1990.  Jeg har hatt besøk av kjæresten fra Jørpeland. Hun er 17 år. Jeg er 20. Jeg kjører Mors gamle Volvo 242. Kjører henne forsøksvis hjem. På stereoen går en eller annen sang av Roxette. It might have been love. Hun var fin og lukta godt og alt for snill til å være sammen med en sånn som meg
Snill eller ikke - Jeg var så trøtt, så jækla trøtt. Og så sovna jeg i et par sekunder. En plass etter Skreppeneset.
Det smeller.
Hun hyler.
Jeg våkner.
Det viser seg at høyre forhjul er flatt, og skjermen er litt bulka. Jeg begynner å rote rundt i bagasjerommet etter reservehjul og jekk og skrunøkkel og denslags remedier. Kjenner fortsatt skjelvinga i beina.
Så kommer det en bil motsatt vei. jeg er ikke sikker på om det var Magnars hvite Audi eller Øyvinds røde Ascona.
Inni sitter Fjells Angels. Tre av englene hopper ut og hjelper meg. En blir sittende i bilen. Det er han som går på bilmekanikerlinja. Det er Tvitten.

Jeg fikk hjul. Med skruer. Takka englene. Holdt meg våken resten av turen, lett. Faren hennes var rasende. Han syntes jeg var uansvarlig.
Han hadde rett som bare det.

Kommentarer

valdemar sa…
Ler godt her. Huska den episoden som om det skulle vore for bare 10 år si. Bra din trave...
Anonym sa…
he he, husker og godt den episoden. Godt at far ikkje er langsint...
paaskeharen sa…
Etter forholda gikk det jo bra. Har sovna ved rattet ved seinere anledninger også. Anbefales på ingen måte.
Anonym sa…
Har vel knapt vært sjåfør selv der, men selv som barn i baksetet (ja, det var i tillegg før setebeltets tid ....) skjønte jeg at dette ikke var Norges tryggeste veistrekning .... Likte ikke helt å kjøre forbi Skreppeneset. Bortsett fra at det var litt morsomt med den lokale regnbyga som alltid var der ... Men alltid trygt og godt å komme til Bygda eller Tysdal, alt etter hvilken vei vi skulle ... Har ikke vært der på mange år, men hører rykter om at veien har blitt utbedra (ved hjelp av Magnhild?)!
paaskeharen sa…
Ja. Super-Magnhild. Tunnel rett igjennom.
Anonym sa…
Ja, godt at Super-Magnhild kunne ordne opp :-))

Populære innlegg fra denne bloggen

Anarkistiske Barnesanger Volum 1

Mablis 2019

Bonde i fra bygda