Lagelig til for høgg

En av de  virkelig store snakkisene i disse dager (ved siden av Sandberg-saken) er de nye bomringene som er under oppføring rundt Stavanger og nordjæren.
Det ligner et såkalt grasrotopprør, og jeg leser i avisene at de fleste som er aktive på nei-siden er førstegangsaktivister, det var dette her som skulle til for å få dem ut i gatene, det er urettferdig med bompenger. Nok er nok.
Det er ingen som synes det er noe gøy å få mindre å rutte med, og hvis det stemmer at det kan komme opp i 30 tusen i året, så ser jeg jo at den svir.
Fremskrittspartizter stemmer i kjent stil for bompenger på stortinget, og organiserer samtidig demonstrasjoner i mot lokalt.
Jeg skal ærlig innrømme at bompengespørsmålet ikke er blant de 15-20 politiske sakene som er viktigst for meg.
Nå skal jeg forklare hvorfor:
1: Det må gjøres noe med rushtrafikken. Det er uendelige køer inn og ut av byen. Det sitter 1-2 personer i hver bil. Stille sitter de, og sure er de. Og mens de sitter der og hater livet sitt og hverandre, så står fossilbilene deres og fiser co2 ut i atmosfæren, og forpester lufta, og byen blir en lite trivelig plass.
2: De fleste kan helt eller delvis velge å bruke bilen mindre. Og da blir det jo mindre bompenger også. Det går an å dytte flere inn i hver bil - lage en app for kompiskjøring - ta bussen, ta sykkelen, ta beina fatt. Det er billig og sunt og bra for miljøet. Kjøp en elsykkel. Sleng ungene oppi kassen. Et snaisent eksemplar koster bare et år med bompenger. Jeg mener jo helt klart at lokale myndigheter burde ha en gulrot i andre enden, Ti kroner billetten på bussen, for eksempel. Og 20 for pensjonister, det hadde vært en lur ting. Men jeg er ikke politiker.
3: Jeg har lite til overs for folk som synes at det å betale bompenger er det verste som finnes. Det er folk som opplever verre ting i det daglige. Dra nesa opp av navleloa, forbanna sutrepaver.
4: Jeg er generelt glad i sivil ulydighet, og at folk står på barrikadene og kjemper for det de tror på, men jeg har vært hospitant på stopp bomringen eller hva faen det heter på facebook, men til slutt orka jeg ikke mer, for ytringsfriheten må da kunne brukes til noe mer konstruktivt enn det oppgulpet som renner ut over det kommentarfeltet.
5: Jeg ser at jeg har brukt MIN ytringsfrihet til å skrive to punkter som handler om akkurat det samme.
6. Ta dere en bolle.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

Midt i hjerta