tirsdag, februar 24, 2015

Litt om sjefing

Det finnes mange slags mennesker. Det finnes dem som ser seg kallet til å lede og bestemme og stake ut kursen for andre, som tar ansvaret som en selvfølge, som har den autoriteten som trengs for å bli hørt eller lytta til.
Noen av dem er selvsagt ikke egna til å bekle de posisjonene de tar eller blir tildelt. Alle som har vært i forsvaret eller arbeidslivet eller bare i livet en stund har skrapt seg opp mot disse menneskene, eller ihvertfall vært nødt til å forholde seg til dem på den ene eller andre måten. De som brulter og kjører på og ikke lytter eller tar hensyn, eller kan innrømme feil eller mangler. Eller se saker fra flere sider.

Jeg kjenner ikke Marit Breivik, og ikke forholder jeg meg til håndball med noen stor entusiasme, men for meg fremstår hun som en perfekt leder. Reflektert, mild, konstruktiv og lyttende. Jeg prøver å finne en kjent motpol her, en som alle vet hvem er, mens fingrene humper over tastaturet. Kanskje Kjetil Rekdal. Slik han framstår. Han er sikkert en ålreit fyr, men slik han framstår så er han litt skremmende. Litt mye skremmende.
Dritskummel.

De fleste av oss har jo ikke ambisjoner om å bli ledere. Og det handler vel kanskje om ønsket om å slippe vekten av et ansvar man ikke tror man kan håndtere. Kanskje man er redd for å bli gjennomskua som ubrukelig
Eller sånn har ihvertfall jeg hatt det.

Jeg har skrevet mye om far og meg, og han var jo en typisk frontmann, men som leder (ihvertfall overfor meg) så var han vel nærmere Rekdal enn Breivik i stilen. Det at han faktisk hadde en god del å komme med er en formildende omstendighet i så måte, og det at han alltid jobba beinhardt selv, aldri sparte seg er en annen. Og så ble han mildere med årene.

Jeg gikk aldri først. Jeg blei kasta ut av Heimevernets Usk-kurs sammen med 4-5 andre, noe som jeg opplevde som surt akkurat da, for det er ingen som liker å bli veid og funnet for lett. men i ettertid har jeg tenkt at det var uunngåelig. Jeg var uegna. Jeg forstår ikke hva jeg kan ha tenkt på i utgangspunktet. Antagelig ingenting.

De siste åra har jeg hatt noen verv. Foreldreutvalg, samarbeidsutvalg, verneombud, og nå - det siste året - har jeg vært Hovedverneombud for drøyt 400 ansatte. Men det er fordi noen har sett noen egenskaper i meg som jeg ikke har sett selv. Muligens evnen til aldri å kunne holde kjeft.

Fortsettelse følger.

1 kommentar:

frk. Figenschou sa...

jeg tror jeg har blitt litt sånn sjefsallergisk etter å ha hatt en ganske fæl og en helt grusom. Nå jobber jeg for meg selv.
best for alle.