mandag, februar 23, 2015

Fra demonstrant til småbarnspappa. Med stor S

Det å demonstrere er ikke så ulikt det å gå på fotballkamp, det er en masse mennesker som synger og heier og hoier og piper og skriker og vifter med flagg og bannere, og ofte er det litt kaldt og traurig, men man er liksom sammen, og man gir gass til fløyta går, og hva gjør man når kampen er slutt? Jo, man går på pub.
Trønderen og Pereivasen og jeg, vi skulle gå på Cementen, men den var stengt, så da gikk vi rundt hjørnet og inn på Gnu, som fortsatt har en del av sjela til gamle Skjenkestuen.

Det var fin musikk der i bakgrunnen og vi satte oss i baren og bestilte Øl, og den IPAen jeg gikk for kosta 93 spenn, og unnskyld meg og kall meg gjerne en gammel gnier, men er ikke det i drøyeste laget for et glass øl? Jeg vet at det er hipt og kult og sånn med øl nå, og at mange har stor glede av å fordype seg i både brygginga og smakinga, og drikkinga den har jo alltid vært aktuell, men herlighet. Som den konfliktsky halvgamle mannen jeg har blitt, holdt jeg inne med det til jeg kom hjem, slik at jeg kunne skrive det anonymt her. På bloggen.
Den smakte ihvertfall godt, og det skulle for fanden meg bare mangle. Vi hadde debriefing av demonstrasjonen der, og Trønderen satte nesen mot Storhaug, mens Pereivasen og jeg slo følge oppover bakkene mot Våland, og siden vi hadde en så fin samtale på gang, så fulgte han meg helt hjem til Slasakamarkå, og da jeg kom hjem lå hele den lille familien min og sov, og i systemet kvernet ulykken og demonstrasjonen.
Jeg sleit med å få sove, og i tretida kom Ingrid og Rållså, og Ingrid hadde vondt i magen, og vondt i magen kan bety alt fra tørst til kvalm til (faktisk) vondt i magen, og halv fire kunne vi fastslå at det var spysyken som var årsaken, og det ble full runde med spyling av barn og vasking av sengeklær og stormlufting og skifting av sengeklær og Ingrid var så tapper der hun sto og hutra seg inni dusjen og hun jabba og jabba, og Rållså og jeg var et godt team da, i alle ender, og en liten time seinere var alt klart til legging. Og på ett eller annet punkt må jeg ha sovna, for halv sju kom Endre og vekka meg, med et smalt, mysende blikk mellom de buskete øyenvippene sine.
Han pleier å skru på lyset på fullt over hele leiligheten da, men jeg fikk huka tak i ham, pakka han inn i et ulteppe og fant fram ipaden - en trøtt småbarnsfars aller beste venn - og la meg i en krøll i hjørnet på sofaen mens han aldri unnlot å holde meg oppdatert på hvordan han lå an i legospillet - som han aldri blir lei av - i motsetning til meg.

Og seinere skulle jeg på jobb selv om jeg egentlig skulle ha vinterferie, siden jeg sitter i AMU, og det skulle bli helt spesielt, for det måtte det nesten, men det skal jeg ta neste gang jeg oppdaterer.

Ingen kommentarer: