Natten lister seg på tå

Og så ble det legging fra yngste enden av barneflokken.
Alle har sine ritualer og trosretninger når det gjelder legging, tannpuss, skifting av klær, kosedyr, nattakos. Lesing.

Bare tær som tasser over golvet. Det var Rållså som sto for legginga på Fredagen. Jeg veit ikke hvor mange unger hun leste for, men tipper på en plass mellom to og fire, og så sovna hun i underkøya sammen med Endre, og Ingrid i overkøya, og der lå de og hosta og vrei på seg, mens jeg fylte rødvinsglasset mitt opp uten særlig tanke på aroma. En gang bonde, alltid bonde,

Jeg tror nok at de som kommer fra andre klaner enn vår kan bli satt ut av støyen og omgangsformen som ligger rundt oss, som et ladet elektrisk felt, der sola kan skinne og pøsregnet pøse på kort tid. Og det er alltid en tordenbyge på lur.

Praten går. Om nyheter, og naturlig nok kommer saken om hundebegravelsen opp, og avlivningen. Og det menes på begge ender av skalaen, og jeg er den mest kategoriske, og jeg tenker fremdeles på hva far ville ha ment, og jeg mistenker at han ville ha vært enig med meg, men det er bare gjetting, for vi er voksne alle sammen, og må tenke sjæl, som Trond Viggo Torgersen synger.

Jeg har ei svigerinne, Ninni, som er enda mer glad i sigaretter enn meg. Vi står ute under halvtaket ved inngangspartiet og røyker Prince og snakker om jobb og barnehage og slike ting som voksne folk snakker om. Mens det regner så det renner fra trær og bygninger. Hunden hennes, som nesten ikke er en hund en gang står og skjelver, den liker ikke unger. Ikke voksne heller. Den liker bare Ninni. Hvis man prøver å klappe henne, hyler hun ut.
Inne sitter broderen og synes vi røyker for mye men det er jo et fritt land, på en måte.
Mi tæge ein te.

Bergljot har ett øye på Wordfeud og ett i rommet, og Vegar har ei lita flaske med whisky som han byr meg, og jeg sier takk. Nyter velværet i kroppen mens jeg drikker. Og mor går og legger seg. Og Frekkesen. Og broderen. Og Ninni.
I en eller annen rekkefølge. Men til slutt er det Bergljot og Vegar og jeg igjen, og jeg går først. Og klokka er ikke mer enn elleve eller noe, men jeg er brisen nok til å sovne inne på rommet, selv om det hostes.
Jeg sovner i det samme jeg treffer puta.



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Lagelig til for høgg

Anarkistiske Barnesanger Volum 1

Om mørke