Forbanna drittunger

Jeg vet ikke om dere husker stormen før Jul. At jeg skreiv om at jeg gikk hjemover og ble vitne til unger som beskytta hverandre i uværet.
I går hadde jeg en motsatt opplevelse. I det jeg la ut på min sedvanlige rusletur ned mot byen, ble jeg gående bak et par gutter i 13-14 års alderen. De snakker halvhøyt til hverandre. De øker farten, og foran dem går det ei yngre jente med stor lue og nervøse skritt.
Guttungene sparker en tom juice-kartong etter henne mens de ler. Nå begynner hun å løpe mens hun kikker nervøst bakover. Jeg øker også farten, går forbi de to guttene, for så å sakne farten slik at jeg blir gående som en buffer imellom jenta og dem.
Hun løper inn i et hus lenger framme.

Jeg hører at de snakker. Om meg. Men de viker unna bak ryggen min.
Forbanna drittunger.

Det kan jo hende at jeg la mer i den hendelsen enn hva det egentlig var. Men jeg kjente på utryggheten hennes. Jeg håper ikke hun går og kjenner seg sånn hele tiden, at hun må gå og kikke seg over skuldera når hun går til og fra skolen.

Jeg fikk en uggen klump i brystet og håper at jeg tok feil.

Kommentarer

Pia sa…
Håper også at du hadde feil, men du gjorde rett i å gå imellom.

Populære innlegg fra denne bloggen

Anarkistiske Barnesanger Volum 1

Lagelig til for høgg

Om mørke