Sorgenfri
Det har vært ei bra helg.
Lørdagen dro vi ut for å feire svigerfars 60-årsdag ved fyret på Hå gamle prestegard.
Ikke noe pomp eller prakt eller taler eller klirring med glassene. Landskapet er pompet og praktet nok i seg selv.
Jeg hadde nesten glemt hvor flott det var der ute, jeg har ikke vært der siden Beelsebub giftet seg for fem eller seks år siden.
De gamle hvitmalte bygningene og tyskeren som serverte lokal mat, og hadde et lekerom som holdt ungene i aktivitet i timevis.
Jeg hadde timet alt slik at jeg akkurat rakk `Pool-kampen inne i byen. En nedtur resultatmessig, men en blir vant med sånne.
Jeg avsluttet kvelden med enda en bursdagsfeiring, en 27-årsdag. Jeg visste ikke en gang at jeg kjente noen som var så unge.
Disse festlighetene sto selvsagt i dyp kontrast til de som hadde vært tidligere på dagen.
Det var noen godt kjente, som jeg har sunget med og reist med og rølpet med, og så var det ganske mange som jeg hadde sett før, men ikke hadde mulighet til å huske navnene på, og som jeg strengt tatt ikke trenger å forholde meg til, heller.
Det er foruroligende at mange av disse visste en hel del om meg, men slik er det jo gjerne på mindre plasser. Det går sport i å ha oversikten.
I løpet av disse tre timene skulle jeg komme til å bryte med et tjuefem år gammelt prinsipp.
Lørdagen dro vi ut for å feire svigerfars 60-årsdag ved fyret på Hå gamle prestegard.
Ikke noe pomp eller prakt eller taler eller klirring med glassene. Landskapet er pompet og praktet nok i seg selv.
Jeg hadde nesten glemt hvor flott det var der ute, jeg har ikke vært der siden Beelsebub giftet seg for fem eller seks år siden.
De gamle hvitmalte bygningene og tyskeren som serverte lokal mat, og hadde et lekerom som holdt ungene i aktivitet i timevis.
Jeg hadde timet alt slik at jeg akkurat rakk `Pool-kampen inne i byen. En nedtur resultatmessig, men en blir vant med sånne.
Jeg avsluttet kvelden med enda en bursdagsfeiring, en 27-årsdag. Jeg visste ikke en gang at jeg kjente noen som var så unge.
Disse festlighetene sto selvsagt i dyp kontrast til de som hadde vært tidligere på dagen.
Det var noen godt kjente, som jeg har sunget med og reist med og rølpet med, og så var det ganske mange som jeg hadde sett før, men ikke hadde mulighet til å huske navnene på, og som jeg strengt tatt ikke trenger å forholde meg til, heller.
Det er foruroligende at mange av disse visste en hel del om meg, men slik er det jo gjerne på mindre plasser. Det går sport i å ha oversikten.
I løpet av disse tre timene skulle jeg komme til å bryte med et tjuefem år gammelt prinsipp.
Kommentarer