Rapport fra bråkebeltet
Sist uke hadde jeg min første hele arbeidsuke på 3 år.
Men det er på mange måter mer utmattende å være hjemmeværende enn å være på jobb
(legg merke til at jeg ikke bruker uttrykket 'jobbe', men 'være på jobb').
Ungene later til å trives i ny barnehage. De er alltid glade når jeg henter dem, og selv om Ingrid alltid sier: EG TRODDE DET IKKE VA DU SOM SKOLLE HENTA OSS, EG TRODDE DET VA MAMMA, så later det ikke til at det legger noen nevneverdig demper på humøret.
Endre har blitt en skikkelig mammagutt. Jeg er nok noe mer tilbakehoden med trøsten enn mammaen. Endre vil ha friheten til en voksen, men han vil også ha masse trøst og kos og snop. Og slippe å gjøre slikt han ikke har lyst til
Det er en klassisk problemstilling, og egentlig er jeg ikke så ulik selv. Men jeg er førtito, og han er tre, så der har han en klar fordel.
Ingrid er mye mer selvstendig. Det er et bånndrag i henne som er imponerende. Vi gir jo tran (som 'gode' foreldre gjør). Det pleier å foregå uten dramatikk. Den smaker sitron (har aldri smakt på den, men så sies ihvertfall).
For å unngå alt for mye søl, pleier vi å ha en plastsmekke rundt halsen på dem når tranen skal inntas.
En kveld sist uke nektet Ingrid å iføre seg denne innretningen. Det kom rett og slett ikke på tale, til tross for sjelden unison enighet mellom Rållså og meg. Til sist ga vi opp, og da Rållså styrtr transkjeen mot gapet til frøkna, fyrte Ingrid til den så innholdet endte i en pøl på bordet.
Irritert utbryter Rållså: SE NÅ, E DU FORNØYDE NÅ?
Ingrid setter øynene sine rett i henne og roper trassig: JAHAHA!
Forøvrig håper jeg at Ingrid ikke kommer til å bøtte øl på den måten hun bøtter saft. Men det vil tiden vise.
Men det er på mange måter mer utmattende å være hjemmeværende enn å være på jobb
(legg merke til at jeg ikke bruker uttrykket 'jobbe', men 'være på jobb').
Ungene later til å trives i ny barnehage. De er alltid glade når jeg henter dem, og selv om Ingrid alltid sier: EG TRODDE DET IKKE VA DU SOM SKOLLE HENTA OSS, EG TRODDE DET VA MAMMA, så later det ikke til at det legger noen nevneverdig demper på humøret.
Endre har blitt en skikkelig mammagutt. Jeg er nok noe mer tilbakehoden med trøsten enn mammaen. Endre vil ha friheten til en voksen, men han vil også ha masse trøst og kos og snop. Og slippe å gjøre slikt han ikke har lyst til
Det er en klassisk problemstilling, og egentlig er jeg ikke så ulik selv. Men jeg er førtito, og han er tre, så der har han en klar fordel.
Ingrid er mye mer selvstendig. Det er et bånndrag i henne som er imponerende. Vi gir jo tran (som 'gode' foreldre gjør). Det pleier å foregå uten dramatikk. Den smaker sitron (har aldri smakt på den, men så sies ihvertfall).
For å unngå alt for mye søl, pleier vi å ha en plastsmekke rundt halsen på dem når tranen skal inntas.
En kveld sist uke nektet Ingrid å iføre seg denne innretningen. Det kom rett og slett ikke på tale, til tross for sjelden unison enighet mellom Rållså og meg. Til sist ga vi opp, og da Rållså styrtr transkjeen mot gapet til frøkna, fyrte Ingrid til den så innholdet endte i en pøl på bordet.
Irritert utbryter Rållså: SE NÅ, E DU FORNØYDE NÅ?
Ingrid setter øynene sine rett i henne og roper trassig: JAHAHA!
Forøvrig håper jeg at Ingrid ikke kommer til å bøtte øl på den måten hun bøtter saft. Men det vil tiden vise.
Kommentarer