Malstrøm

Jeg har vært tungt forkjøla hele uka og derfor har jeg tilbragt den hjemme med kjæresten og babyene. De har alle sammen ekstremt gode immunforsvarsverk men mitt er skralt og gebrekkelig og systematisk ødelagt igjennom en årrekke.

Jeg kan aldri være hjemme fra jobb uten å få dårlig samvittighet. Selv om jeg er dødssyk og hodet vet det - at jeg er i min fulle rett - så klarer hodet aldri å vinne over den dårlige samvittigheten.

Med den følger en malstrøm av negative tanker som: 'ånei, nå har jeg sikkert brukt opp alle egenmeldingene mine og så blir jeg sikkert sperret for et halvt år og det gjelder sikkert for de dagene jeg har på babyene også'. Og så følger enda flere om jobbofonen som jeg mistet for en måned siden, som jeg var helt sikker på at jeg bare hadde glemt i en lomme, men som aldri dukket oppigjen og som jeg ikke sperret før det var gått to uker. Da jeg ringte til den ringte den fortsatt og det kan tyde på at en eller annen jævla fjortis har gått bananas i to uker med jobboen min og det var min feil at den ikke ble sperret før og nå skylder jeg hundre tusen i tulleringing og sextelefonering. Når jeg roter i slike tankebaner blir jeg ekstremt passivisert. Jeg tåler rett og slett ikke å være alene for lenge av gangen. Jeg har begynt å skrive litt mer i jobbsammenheng, men der er det også bråstopp etter at jeg ble gjort oppmerksom på en amatørfeil jeg hadde gjort. Da går liksom all lufta ut av meg og noe som i utgangspunktet var en ganske god plan har blitt redusert til en temmelig dårlig en. Tilogmed blogginga som har vært et slags fristed for meg blir et ork. Og så skammer jeg meg over at jeg først roper Bygdadegosens navn ut i internettjungelen og får et fyldig svar og unnskyldning - for så å møte det med en firdagers øredøvende stillhet. Men det skyldes altså alt dette andre. Unnskyld.

Det er selvfølgelig fint å være sammen med kjæreste og babyer. De smiler og ler masse. De er fantastisk godt selskap. Og så har jeg kjent på at jeg trenger noe å bruke de kreative sidene av meg selv på. Noe som er helt og ekte og uten kompromisser. Jeg skal jo ikke være en dunkel metalstjerne som blinker livstrøtt på stjernehimmelen lenger. Jeg har tenkt på at det må være noe på norsk. At det nesten ikke finnes noen artister i dette landet som vil si noe som gir mening. Og i det man trodde at det ikke kunne bli noe verre så smøres det opp et nytt realitykonsept og opp popper det nye vakre unge mennesker som ikke bryr seg så mye om hva de sier, men som kan bli popstjerner i et kvarters tid hvis dere stemmer på dem med mobiltelefonene deres. Eller jobbofonen min. Men nå er den jo sperret så skaden er vel skjedd.

Kommentarer

Bergljot sa…
Det vil helst gå bra:-) Klem
runo derogda invest sa…
Glem dagens bekymringer- i morgen kommer det nye :-) Tenk da heller på ronny invest; Jobbser ikke mest men lemper like godt en 22 lakens projektor i handlekurven og smiler for seg selv i mørket.

Populære innlegg fra denne bloggen

Lagelig til for høgg

Anarkistiske Barnesanger Volum 1

Om mørke