Chubbypunks på tur

For 3-4 år siden - på den tiden gladjazz-ensemblet mitt øvde på Tæv - ble det arrangert konserter i samme bygget.

Jeg var der to ganger og den ene var med Magnet og det jeg husker best fra den er at det var noen drittings sørpisberter som danset linjedans til en av låtene. Og da kjente jeg at jeg ble rød i kinnene og tenkte at her skal jeg aldrialdri bo.

Den andre konserten var med Helldorado. Tøff, hard ørkenrock fremført på en prima måte.

Jeg sto med en pils i den ene hånden og Rufserålls ved den andre og foran våre øyne utspilte det seg et merkelig scenario. Helt framme ved scenen - der det vanligvis ikke er folk i det hele tatt - danset en blautfeit skinhead en slags type vulgærerotisk dans sammen en venninne. De så ut som om de pulte med klærne på. Og det ble villere og villere, de vrikket og vrei seg, gnei seg mot hverandre og kastet seg ut mot halvsirkelen av ikkedansende publikummere lenger bak.

Til slutt ble Arnstein så provosert over oppførselen at han tok fart og skubbet kjøttlars fra seg med strake armer. Det var da hele lokalet eksploderte i et møljeslagsmål. I løpet av et lite sekund var det snauskaller og sympatisører som kastet seg over Arnstein, Beelsebub og.. vel ikke meg. Jeg sto utenfor stormens øye.

Det var skikkelig roadhouse-stemning, for Helldorado fortsatte å spille ufortrødent og laget det perfekte lydsporet til opptrinnet. Men det var over på et blunk og så kom Fissy og forklarte alle hvor skapet skulle stå.

Han som tok kvelertak på Arnstein ble spak og spurte om det gikk 'greit'. NEI! sa Arnstein. NEI, DET GÅR FAEN KJE GREIT.

Det ble ikke noe mer etter det. Ingen hytting med neven eller eg ska faen banka deg eller noen som ventet utenfor for å 'ta' noen etterpå.

Det var som om bukseselekameratene hadde framprovosert hendelsen for å se om de kunne fyre opp noen lannaser og banke dem etterpå.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Anarkistiske Barnesanger Volum 1

Lagelig til for høgg

Om mørke