torsdag, juni 11, 2009

Venterommet - et hjem for oss - et hjem for hvemsomhelst.

Forrige post ble kommentert av Runo Rudberg og som så ofte før måtte jeg lese kommentaren 3-4 ganger før jeg forsto hva som var det egentlige innholdet.

Jeg tolker det dithen at Runo vil hjelpe meg litt i bloggtørken ved å foreslå tema som han selv har relasjoner til. Og det er prisverdig selv om rølpemimring forekommer relativt hyppig i dette fjerne hjørnet av Verdensveven.

Høsten 1995 flyttet Tvitten og jeg sammen i en leilighet sentralt på Horhaug.
Tvitt hadde vært smart nok til å sende lillesøsteren sin på visning. Og dermed fintet hun husverten til å tro at det var hun som skulle leie også.
Tvitts lillesøster var vår Trojanske hest. For å si det sånn. Og hun stakkars dama fra Eritrea som leide ut til oss angret nok mang en gang på sin naivitet.

Det ble en del rølping - det ble det - festing forekom relativt hyppig, og Vorspielslangen døpte etablissementet for 'Hålå', mens andre kalte det for 'Venterommet'.

Det første kallenavnet refererte til stedets hygieniske standard - dets gjennomført tilfeldige innredning - og gjestene som frekventerte det.

Det andre henviser nok til at mange av dem som kom på besøk i helgene hadde fast bopel i fyfylke og så var det kort vei til ferja. Det var i det heletatt mange gjester.

Tvitten startet sin karriere innen alternativmedisin i denne perioden. Selv startet jeg for alvor min karrière som kraftfòrlanger, spritsmugler og rockevokalist.

Tvitt og jeg bodde i 'hålå' i snaut to år - det var stort sett koselig - selv om det ble litt ampert på slutten.
Vi hadde det mye moro der - det var nesten for mye til å skrive på bare èn post.

Ett av høydepunktene for min del var egenmeldingsfesten som varte i tre dager til ende, et annet var da Pål Øystein ankom i rullestol etter å ha narret taxisjåføren til å tro at han var funksjonshemmet.

Og så husker jeg en gang det hadde vært fest og jeg var på jobb og Mor kom på besøk og midt oppi havet av tomflasker lå Åsbjønn og Rarild og Åsbjønn hadde blåveis etter å ha slåss dagen før og Mor fikk dem til å rydde.

Èn Søndag hadde jeg vært hjemme på holmen og fant leiligheten tom og på gulvet lå hele platesamlingen min most sammen og blandet med klissent øl og sigarettsneiper.
Jeg husker at jeg ikke klarte å holde tårene tilbake og at Slangeleder, som hadde deltatt på festen fikk dårlig samvittighet og hjalp meg med å rydde.

Men så husker jeg juleverkstedet med Tvitt og Bygdadegosen og rødvin og kitt og vedkubber.

Det var mest plusser. Etter oss flyttet Flanellskjortemannen og Tvitts lillesøster inn. Og siden Rahald. Og i en periode bodde også Runar og halve byens underverden der.

Jeg utfordrer herved mine lokale lesere til å komme med sine favorittminner fra 'Hålå'.

5 kommentarer:

Frk. Frekkesen sa...

Da jeg var relativt ung og prippen i denne perioden kan jeg ikke huske at jeg deltok på så mange fester hos dere. Jeg husker nyttår 1998, da det hadde vært fest på Martinique og tvitten skulle vise sine ferdigheter innen fotsoneterapi - han kjørte tommelen inn i fotsolen min og påsto at det var klamydiapunktet i det jeg skreik. Jeg husker ett og annet mer fra festen, men det akter jeg ikke å skrive om her.

paaskeharen sa...

minnes vagt noe om noe klining. Var det du?

slangerekker sa...

Alle festene og galskapen i hålå gir meg stort smil i trynet. Har uendelig mange historier å ta av, men det som var kjekkest av alt var gjestfriheten - til alle døgnets tider - og alltid klar for fest. Tips til historier: Halakjøttet, lageret til Tvitten, to meter menneske i inngangspartiet - i 2 døgn, hi-fi kirkegården, sengetøy fra helvete og alle kommentarer som har opphav fra fester i venterommet. Bare ordet 'hålå' frigjør lystbetonte tankerekker. Tusen takk haren!

paaskeharen sa...

Jeg er usikker på om det var gjestfrihet - ELLER - om Tvitt og jeg hadde tatt med oss den landsens uvane det er å ikke låse døra etter seg:)

Anonym sa...

Flanellskjortefesten!