Danseband, anyone?

-
I og med at jeg har pause i Kristiania så kan man si at jeg er logget litt av i forhold til musikalsk og lyrisk virksomhet for tiden.
Skal jeg være helt ærlig så har vel den tilstanden (hvis man kan kalle det en tilstand) vart ganske lenge, og den har jo forsåvidt smitta over på det jeg holder på med her også.
Øystein og Arnsteinband ligger også nede med brukket rygg, og Kristenrüssen er ikke kommet skikkelig igang.

Jeg vil nok si at hovedansvaret for den manglende aktiviteten i disse prosjektene ligger hos Arnstein. Hvorfor skal JEG gjøre alt? Det er ikke rettferdig.

Jeg ble likevel trigget av denne annonsen som jeg fant i en lokal avis i dag:

'DANSEBAND'

SPILLER DU GITAR,BASS,SLAGVERK,KEYBOARD,DA ER VI I GANG, PRØVER SANG SELV.

Ta kontakt på tlf xxxxxxxxy


Det kunne jo være et alternativ for en herre som er midtveis i livet? Særlig hvis man tar den bangoveren jeg hadde etter forrige halvtimes-jobb i Kristiania i betraktning.

Headbanging er ikke noe for gamliser.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

-
I MIDDELHAVET SARDINER SVØMMER - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTE DER SVØMMER DU - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MIDDELHAVSKI SARDINSKI SVIMMSKI - Å PUSKIDUSKI - Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTSKI DER SVIMSKI DUSKI - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MITTELHAVET SARDINEN SCHWIMMEN - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU - ABER IN MEIN HERTZ SCHWIMMST JA DU - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU. IN MIDDELOCEAN SARDINES ARE SWIMMING - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU - BUT IN MY HEART ARE SWIMMING YOU - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU. Dette er Endre og Ingrid's soleklare favorittsang om dagen. Rållsings svinger på armene deres og ser dem inn i de bittesmå ansiktene mens hun synger og det synes de er så gøy at de knegger høyt.
Les mer

Midt i hjerta

-
 Det er lørdag formiddag, tiende i tolvte tjuetjuetre. Jeg sitter helt inntil scenekanten på Spor 5, sammen med Anja, og cowboyene tar plass der oppe. Det er jul for cowboys, og Dag åpner på vokal, og Morten og Rune faller inn, og bandet er så samspilt at de spiller og puster som èn organisme og salen lytter andektig, og Rållså og Rållsingene sitter på første rad, og jeg har den finfine muligheten at jeg kan betrakte det musikken gjør med dem, og samtidig se dem der oppe. Og høre. Det er stor hengivenhet, og kjærlighet mellom scene og sal, og her sitter jeg, som er så heldig å få være med på, og bli kjent med disse menneskene igjennom ei hel helg. Synge èn låt på hver forestilling, og ellers bare være i det. Shane Mac Gowan's `Rainy night in Soho' er neste låt, og den blir så utrolig sterk og fin i denne versjonen, og jeg griner for første, men ikke siste gang denne dagen,  Det blei nydelig musikk, med mye gode tekster, fem fulle hus, hyggelige tilbakemeldinger, latter og en fe
Les mer