Eg har fangt et troll
Dette er en historie jeg hørte i helgen og som visstnok skal være sann.
Den ble fortalt av en tungt animert Arnfinn for åpen mikrofon i Kristianias nye øvingslokale.
Arnfinns kjæreste - Kate - har en venninne som jobber som hjelpepleier. En del av denne jobben er å være tilgjengelig på telefon for en del mennesker med Downs syndrom. En slags vaktordning i tilfelle de trenger hjelp til noe eller lurer på noe.
Forleden dag ble damen ringt opp av den ene av de hun var ansvarlig for. La oss kalle ham Jon Arve. Han var tydelig oppskjørtet og samtalen foregikk omtrent som følger:
HJELP, HJELP! DU MÅ KOMMA - EG HAR FANGT ET TROLL!
Nei, nå trur eg du tulle - du vett jo at det ikkje finns troll.
NEI, MEN EG HAR DET! DU MÅ KOMMA!
Den unge damen klarer å roe ned jon Arve og han legger på, men det går bare en snau halvtime før han ringer på ny - enda mere oppskjørtet.
OOOÆÆÆÆ! EG HAR FANGT ET TROLL, EG HAR FANGT ET TROLL! DU MÅ KOMMA, DU MÅ KOMMA NÅ!, roper Jon Arve.
Nok en gang klarer en diplomatisk hjelpepleier å berolige den stressede unge mannen. Nok en gang legger han på, men det tar ikke lenge før han er på tråden igjen:
HJEEELP! NÅ MÅ DU KOMMA! OOOÆÆÆÆ! TROLLET E HER ENNÅ! HJELP MEG!
Denne gangen er det nytteløst å berolige Jon Arve og hjelpepleieren bestemmer seg for å kjøre bort for å se hva som er på gang.
Hun blir møtt av Jon Arve - som er helt hysterisk - Jon Arve er en røslig mann på nesten to meter.
HJEELP! HJELP MEG ME TROLLET! Roper han.
Kor e dette trollet hen då? Spør hun.
EG HAR LÅST DET INNE PÅ BADET! BRRR! Sier han.
Hun låser opp badedøren fra utsiden, og der - i badekaret sitter det en dverg - han skjelver.
Hun: Eg må bare beklaga, men ka e det så har skjedd her?
Nei, eg sko bare selga lodd - å så grabba an tag i meg - å låste meg inne på badet.
Den ble fortalt av en tungt animert Arnfinn for åpen mikrofon i Kristianias nye øvingslokale.
Arnfinns kjæreste - Kate - har en venninne som jobber som hjelpepleier. En del av denne jobben er å være tilgjengelig på telefon for en del mennesker med Downs syndrom. En slags vaktordning i tilfelle de trenger hjelp til noe eller lurer på noe.
Forleden dag ble damen ringt opp av den ene av de hun var ansvarlig for. La oss kalle ham Jon Arve. Han var tydelig oppskjørtet og samtalen foregikk omtrent som følger:
HJELP, HJELP! DU MÅ KOMMA - EG HAR FANGT ET TROLL!
Nei, nå trur eg du tulle - du vett jo at det ikkje finns troll.
NEI, MEN EG HAR DET! DU MÅ KOMMA!
Den unge damen klarer å roe ned jon Arve og han legger på, men det går bare en snau halvtime før han ringer på ny - enda mere oppskjørtet.
OOOÆÆÆÆ! EG HAR FANGT ET TROLL, EG HAR FANGT ET TROLL! DU MÅ KOMMA, DU MÅ KOMMA NÅ!, roper Jon Arve.
Nok en gang klarer en diplomatisk hjelpepleier å berolige den stressede unge mannen. Nok en gang legger han på, men det tar ikke lenge før han er på tråden igjen:
HJEEELP! NÅ MÅ DU KOMMA! OOOÆÆÆÆ! TROLLET E HER ENNÅ! HJELP MEG!
Denne gangen er det nytteløst å berolige Jon Arve og hjelpepleieren bestemmer seg for å kjøre bort for å se hva som er på gang.
Hun blir møtt av Jon Arve - som er helt hysterisk - Jon Arve er en røslig mann på nesten to meter.
HJEELP! HJELP MEG ME TROLLET! Roper han.
Kor e dette trollet hen då? Spør hun.
EG HAR LÅST DET INNE PÅ BADET! BRRR! Sier han.
Hun låser opp badedøren fra utsiden, og der - i badekaret sitter det en dverg - han skjelver.
Hun: Eg må bare beklaga, men ka e det så har skjedd her?
Nei, eg sko bare selga lodd - å så grabba an tag i meg - å låste meg inne på badet.
Kommentarer