Kristiania
Kristiania - bandet jeg synger i - har hatt øvingslokale på Tæv i alle de år.
Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg har stått og stirret ut på fjorden og sunget melankolske melodier - mer eller mindre brisen (ofte mer) - flankert av Arnstein og mange andre forskjellige musikere og sangere - men alltid Arnstein - og meg.
I går var det ugjenkallelig slutt.
Vi ryddet og vasket ut - pakket skiten vår - og flyttet stasjet til byen.
Det var selvfølgelig den eneste sensible tingen å gjøre. Fra å være et Strndaband har vi blitt et orkester med tråder til Oslo, Felemark, Bergen og Kristiansand.
Avskjeden var ikke preget av noe vemod. Vi er vel alle sammen bare glade for at vi slipper å reise fram og tilbake med ferja hver eneste gang det skal øves. Før solgte de øl på ferja og det var en formildende omstendighet. Men ikke nå lenger.
Det nye lokalet deler vi med firefem andre band og det er billig og sentralt. Mens vi flyttet inn instrumenter og løsøre og presjosa dukket det opp ganske mange tenåringer med metal-outfit som visstnok øvde/hadde fest på andre siden av gangen.
'Eg har aldri øvd på fritidsklubb før' sa jeg lavt til Olle.
'JA KOSS FØLES DET, ØYSIL? Å VÈR 38 ÅR OG FLYTTA INN PÅ EIN FRITIDSKLUBB?' Repliserte han.
'Eg è egentlig 39' svarte jeg.
Fra fjortisenes lokale dundret ekkoet fra en Kristiania-plate.
Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg har stått og stirret ut på fjorden og sunget melankolske melodier - mer eller mindre brisen (ofte mer) - flankert av Arnstein og mange andre forskjellige musikere og sangere - men alltid Arnstein - og meg.
I går var det ugjenkallelig slutt.
Vi ryddet og vasket ut - pakket skiten vår - og flyttet stasjet til byen.
Det var selvfølgelig den eneste sensible tingen å gjøre. Fra å være et Strndaband har vi blitt et orkester med tråder til Oslo, Felemark, Bergen og Kristiansand.
Avskjeden var ikke preget av noe vemod. Vi er vel alle sammen bare glade for at vi slipper å reise fram og tilbake med ferja hver eneste gang det skal øves. Før solgte de øl på ferja og det var en formildende omstendighet. Men ikke nå lenger.
Det nye lokalet deler vi med firefem andre band og det er billig og sentralt. Mens vi flyttet inn instrumenter og løsøre og presjosa dukket det opp ganske mange tenåringer med metal-outfit som visstnok øvde/hadde fest på andre siden av gangen.
'Eg har aldri øvd på fritidsklubb før' sa jeg lavt til Olle.
'JA KOSS FØLES DET, ØYSIL? Å VÈR 38 ÅR OG FLYTTA INN PÅ EIN FRITIDSKLUBB?' Repliserte han.
'Eg è egentlig 39' svarte jeg.
Fra fjortisenes lokale dundret ekkoet fra en Kristiania-plate.
Kommentarer