Kontroll på kjeftamentet.

-

Når jeg kjeder meg på jobb - og det gjør jeg relativt ofte - pleier jeg å skumme alskens nettaviser for å se om det er noe jeg kan øse meg opp over.

Her om dagen fant jeg en uttalelse fra Zeir Gahl ('Keizers') som provoserte meg temmelig mye.
Han kommer med en liste over hvilke internasjonale artister han mener er oppskrytt.

Øverst troner Pink Floyd ('låtmaterialet er for tynt, med OG uten Roger Waters').

På de neste plassene følger Leonard Cohen ('Har aldri likt den nylonklimpringa og det å sammenligne ham med selveste dylan er uhørt'). Og Pearl Jam og Joni Mitchell.

Og jeg som trodde at Jon AAdne Ottosen var den ENESTE idioten i det bandet.

Det er mulig at Gahl har fått i seg litt mye metangass fra all 'hevdå' som blir spredd på 'kjelvene' på Jæren.

Det at denne 'lista' kommer fra en som spiller i tidenes mest oppskrytte Rogis-band gjennom tidene er det drøyeste av alt.
Argh.

Kommentarer

slangeslange sa…
Helt enig i alt du skriver. Kaizers kan gå å legge seg.
10:55 p.m.
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

-
I MIDDELHAVET SARDINER SVØMMER - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTE DER SVØMMER DU - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MIDDELHAVSKI SARDINSKI SVIMMSKI - Å PUSKIDUSKI - Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTSKI DER SVIMSKI DUSKI - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MITTELHAVET SARDINEN SCHWIMMEN - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU - ABER IN MEIN HERTZ SCHWIMMST JA DU - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU. IN MIDDELOCEAN SARDINES ARE SWIMMING - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU - BUT IN MY HEART ARE SWIMMING YOU - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU. Dette er Endre og Ingrid's soleklare favorittsang om dagen. Rållsings svinger på armene deres og ser dem inn i de bittesmå ansiktene mens hun synger og det synes de er så gøy at de knegger høyt.
Les mer

Midt i hjerta

-
 Det er lørdag formiddag, tiende i tolvte tjuetjuetre. Jeg sitter helt inntil scenekanten på Spor 5, sammen med Anja, og cowboyene tar plass der oppe. Det er jul for cowboys, og Dag åpner på vokal, og Morten og Rune faller inn, og bandet er så samspilt at de spiller og puster som èn organisme og salen lytter andektig, og Rållså og Rållsingene sitter på første rad, og jeg har den finfine muligheten at jeg kan betrakte det musikken gjør med dem, og samtidig se dem der oppe. Og høre. Det er stor hengivenhet, og kjærlighet mellom scene og sal, og her sitter jeg, som er så heldig å få være med på, og bli kjent med disse menneskene igjennom ei hel helg. Synge èn låt på hver forestilling, og ellers bare være i det. Shane Mac Gowan's `Rainy night in Soho' er neste låt, og den blir så utrolig sterk og fin i denne versjonen, og jeg griner for første, men ikke siste gang denne dagen,  Det blei nydelig musikk, med mye gode tekster, fem fulle hus, hyggelige tilbakemeldinger, latter og en fe
Les mer