onsdag, mai 27, 2009

Hekkan

Jeg har tilbragt dagen på kurs - 'profesjonell bruk av word' kalles det - og dette er mine umiddelbare tanker rett etter første kursdag:


Jeg hadde nesten glemt hvordan det var å føle seg som den dummeste gutten i klassen.
Vi er tre elever. To positive damer og èn ganske fjern mann.
Jeg hang noenlunde med fram til lunsj. Og så gradvis mindre og mindre og til slutt ikke i det hele tatt.
Det skyldes delvis at jeg vegrer meg for å spørre om hjelp, for jeg ønsker ikke å fremstå som uintelligent foran de andre.
Jeg vil heller ikke være noen brems på deres åpenbare tørst etter ny lærdom.
Jeg skuler litt bort på skjermene deres og ser at de henger med.
jeg er på ingen måte negativ - hverken i min gjøren eller laden - men jeg kjenner at det vokser seg en hinne rundt meg.
Jeg ser at kurslederen beveger leppene men jeg hører ikke hva hun sier.
Jeg roter rundt på maskinen uten mål og formening.
Tenker at jeg håper MU går på en smell i kveld. Uten å egentlig tro det.
Tenker at det er god mat her, men at morgendagen blir lang.
Hekkan.

3 kommentarer:

Gummislangen sa...

Jeg kjenner meg godt i gjen. Må sertifiseres hvert eneste år for både det ene og andre. Gi meg en liten pult, og en pinnestol - Ole Lukkeøye er på plass i løpet av sekunder.

arnstein sa...

æ hadde ti tusen tommeltotta, næglsprætt og sælbuvotta...

jeg tror du kommer til å bli en ræser i vørd.

paaskeharen sa...

Det er en slags fattig trøst at flanellskjortemannen er enda blankere enn meg (selv om han selv nok vil hevde noe annet). Dette kursbeviset har jeg strengt tatt ikke fortjent.