Jazz og scouserdass.

-
Naboen vår øver med jazzbandet sitt på Mandagene.
Gjennom veggen kommer de mest sleazy rytmer man kan tenke seg.
Adubdubidibi. Badududu. Dubilattendubidubidubi. Duttua.
I går blandet det seg med lyden fra en spooky Ingmar Bergman-film fra 1953.
Filmen var knallbra. Musikken var som vanlig ikke det helt store(etter hva jeg kunne høre), men jeg backer alle som spiller i band. Særlig hvis det er i blokka vår.
Jeg har ellers prøvd å fordøye inntrykkene fra turen i helga. Og det er èn lukt som sitter som tatovert fast i neseborene: Lukten av urinalkuler. Hvis man går mye på pub så er man en del på toalettet også, og engelskmennene er tydeligvis veldig begeistret for denne formen for hygienetiltak. Den ene plassen lå det tilogmed slike i vinduskarmen. Urinalkulene er liksom den engelske pubens svar på Wunderbaum.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

-
I MIDDELHAVET SARDINER SVØMMER - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTE DER SVØMMER DU - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MIDDELHAVSKI SARDINSKI SVIMMSKI - Å PUSKIDUSKI - Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTSKI DER SVIMSKI DUSKI - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MITTELHAVET SARDINEN SCHWIMMEN - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU - ABER IN MEIN HERTZ SCHWIMMST JA DU - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU. IN MIDDELOCEAN SARDINES ARE SWIMMING - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU - BUT IN MY HEART ARE SWIMMING YOU - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU. Dette er Endre og Ingrid's soleklare favorittsang om dagen. Rållsings svinger på armene deres og ser dem inn i de bittesmå ansiktene mens hun synger og det synes de er så gøy at de knegger høyt.
Les mer

Midt i hjerta

-
 Det er lørdag formiddag, tiende i tolvte tjuetjuetre. Jeg sitter helt inntil scenekanten på Spor 5, sammen med Anja, og cowboyene tar plass der oppe. Det er jul for cowboys, og Dag åpner på vokal, og Morten og Rune faller inn, og bandet er så samspilt at de spiller og puster som èn organisme og salen lytter andektig, og Rållså og Rållsingene sitter på første rad, og jeg har den finfine muligheten at jeg kan betrakte det musikken gjør med dem, og samtidig se dem der oppe. Og høre. Det er stor hengivenhet, og kjærlighet mellom scene og sal, og her sitter jeg, som er så heldig å få være med på, og bli kjent med disse menneskene igjennom ei hel helg. Synge èn låt på hver forestilling, og ellers bare være i det. Shane Mac Gowan's `Rainy night in Soho' er neste låt, og den blir så utrolig sterk og fin i denne versjonen, og jeg griner for første, men ikke siste gang denne dagen,  Det blei nydelig musikk, med mye gode tekster, fem fulle hus, hyggelige tilbakemeldinger, latter og en fe
Les mer