Detvareingong.
En gang i tiden disponerte jeg en rød Nissan Kingcab pickup, eller den HADDE ihvertfall vært rød en gang, men tidens tann og mangelfullt vedlikehold (Jeg tror jeg vasket den èn gang på de tre årene jeg eide den) gjorde at den snarere var blek rosa.
Dette kjøretøyet ble innkjøpt av min far når jeg bodde i Ordal og sto til min disposisjon som transportmiddel. Tanken var nok bra, og baktanken enda bedre for denne bilen hadde lasteplan og kunne brukes til transport av alskens greier.
En gang Tvitten og jeg reiste på hytta var lasten følgende: 1 stk. Tvitt, 1 stk Påskehare, 16 sekker ved, 1 kåra vèrlam og 1 dunk hjemmelaget jordbærvin.
Vèrlammet skulle til Fjøsneset og sto surret på tvers mot grinda bak førerhuset.
Jeg husker at det vakte allmen forlystelse at lammet skeit over kanten på planet og ned på ferjelemmen.
Vinen var sjeldent god til å være hjemmelaget.
Kingcaben min var kjent for å stå bensintom på de utroligste steder langs den smale og svingete Fyfylkevegen. Men det sier kanskje mest om eieren
I en kort periode drev jeg med vedsalg. Nok et lukrativt kremmerprosjekt fra min side. En mann uten økonomisk talent og med alt for dårlig stedsans som soset rundt I Stavanger og leverte èn og en sekk med fuktig bjørkeved til løgnaser som frøs på føttene.
Runar og jeg hadde en morsom vedtur en gang, men det får vi ta senere.
Dette kjøretøyet ble innkjøpt av min far når jeg bodde i Ordal og sto til min disposisjon som transportmiddel. Tanken var nok bra, og baktanken enda bedre for denne bilen hadde lasteplan og kunne brukes til transport av alskens greier.
En gang Tvitten og jeg reiste på hytta var lasten følgende: 1 stk. Tvitt, 1 stk Påskehare, 16 sekker ved, 1 kåra vèrlam og 1 dunk hjemmelaget jordbærvin.
Vèrlammet skulle til Fjøsneset og sto surret på tvers mot grinda bak førerhuset.
Jeg husker at det vakte allmen forlystelse at lammet skeit over kanten på planet og ned på ferjelemmen.
Vinen var sjeldent god til å være hjemmelaget.
Kingcaben min var kjent for å stå bensintom på de utroligste steder langs den smale og svingete Fyfylkevegen. Men det sier kanskje mest om eieren
I en kort periode drev jeg med vedsalg. Nok et lukrativt kremmerprosjekt fra min side. En mann uten økonomisk talent og med alt for dårlig stedsans som soset rundt I Stavanger og leverte èn og en sekk med fuktig bjørkeved til løgnaser som frøs på føttene.
Runar og jeg hadde en morsom vedtur en gang, men det får vi ta senere.
Kommentarer