Sjangeranger





Jeg vurderer å bytte til hip hop. Streetcreden min er likevel smuldret opp. Jeg lurer på om streetcred er det samme som troverdighet. Jeg tolker det slik.
Jeg liker ikke de side buksene og alt blingen, jeg liker ikke joggeskoa eller de ûbermacho tekstene. Jeg liker ikke den åndssvake fiklinga med platespilleren. Men det er noe urmenneskelig over ordene over bass og trommer i monoton, suggerende rytme. Det er ofte sånn jeg lager tekst. Leter etter en innfallsvinkel, en pønsjline som lokomotivet som skal sprenge hull i den veggen som står rundt meg i alle fire himmelretninger.
Bare en åpning stor nok til at jeg kan kravle igjennom.




Eg kom øve heiå
Å der sto budeiå
Hu galna seg og veifta med ein Mauser, midt i leiå
Hu gjeta kje sauer
Hu molka kje geiter
Ikkje høns og ikkje kyr og ingen dyr som gjekk på beite


Eg vinka fra toppen,
så sklei eg på soppen
Å ut fra sekken raste øl og vin og rett i koppen
Hu sprong øve bekken
Oppi Hakkadalen
Så ga u meg ei vinga, den budeiå der va galen


Tja? Kan det bli til noe, montro? Det lille jeg kjenner til sjangeren foregår gjerne ikke på en støl uten innlagt vann, det er som rapperen i kultfilmen 'Mongoland' sier: I Oslo, der har di liksom ordentlige kriminalitet og sånn å rappa om.
Det er lov å anta at den er et urbant uttrykk, funnet opp av, og utvikla av frustrert ungdom i storbyene i USA på 80-tallet, adoptert av ungdommer i hele vesten. Allemannseie i 2017.
Gangsterkronprinsen Christopher Moltesanti fra The Sopranos sier det på denne måten: Det kan da ikke være vanskelig å skrive en Rap-tekst? My bitch, my bitch, my ho', my ho'.
Tekstene er ofte grovt sexistiske, det er liten eller ingen plass for ironi og understatements, og akkurat nå kommer jeg på ordet - Hip-hop er en bresekultur.
Ikke veldig ulikt folkedansen Halling, forresten. Bunad og søljer og kniv og hanekyllinger.
Når det er for lenge siden jeg har blogga eller lest, eller sunget.
Når det kjennes som at det nesten er for lenge siden jeg har tenkt, da er det som om tilværelsen mister mening. Som om været er gråere. Fargene blassere.
Men i hip hop kan man bare falle inn i grooven.
Og se hvor den tar en.





Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Anarkistiske Barnesanger Volum 1

Lagelig til for høgg

Om mørke