i hekkfjell

Vi har flytta.
Har du hage? spør folk.
Ja eg har hage, svarer jeg kjekt. Sjøl om vi ikke akkurat snakker kunstige fossefall og frukttrær og grønnsaker så langt øyet kan se.
Jeg har noen kvadratmeter på den ene siden, med et par fancy runde busker, omkranset av en hekk. Og så har vi noe på den andre siden, som skulle bli plen, men som etter syndefloden ser mer ut som et litt vanskjøtta nybrott, og det ER det vel strengt tatt også. Det spirer litt, men fint er det ikke.
Vi har flere veldig okay naboer, han ene har tilbudt meg å låne gressklipperen hans, og det har jeg benytta meg av flere ganger. Han er min favoritt.
Jeg er ikke motoren i nabolagets hageskjøtsel, men jeg prøver å ikke være han som drar alt for mye ned, så når naboen veggivegg klipper hekken sin på forsiden, så kan ikke jeg være så mye dårligere, men så er det sånn i rekkehusborettslag, at hvert hus liksom har sine egne greier (i motsetning til i blokkborettslag, hvor alt verktøy og alle uteområder er felles). Terskelen for å tigge verktøy av naboene når jeg allerede snylter plenklipper er høy. Veldig høy. Uoverstigelig.
Jeg kjøpte ei hekksaks. Først hadde jeg tenkt å kjøpe ei på FK-butikken, men 2500 kroner? Føk åff.
Jeg er ikke så merkebevisst. På Jula kosta den dyreste 1100 - og den hadde ikke ledning - den hadde et lite batteri, som etter reklamen skulle vare i 3 timer.
Alle som har klippa hekk har klippa av ledning. Det er en av grunnene til at det tar så lang tid, for når den er avklipt så må den fikses, eller så må man få tak i en ny ledning og det er det ikke sikkert at man har, og hvis man har, så er det ikke sikkert at man vet helt hvor man har den.
Det å klippe med ledning - det kommer jeg tilbake til - men først må jeg sneie innom en historie. Jeg er 13 eller 14 år. Jeg er på besøk hos Mormor på Malm.
Det er varm sommer og Mormor har satt ut hagebord med parasoll og et par stoler. I Mormors øyne er jeg verdens fineste og greieste OG flinkeste gutt. Jeg kan nesten ikke gjøre noe galt en gang.
Med mer objektive briller så var jeg en temmelig usikker gutt, under middels i sport, ikke særlig populær på skolen. Litt for sleivete i kjeften, med en halvlang hockey, alltid forelska i noen som ikke så meg, alltid denne lengselen i brystet. 1983 - hva hørte jeg på i 1983?
Fr. David med Words, Agnetha Fältskog med The Heat is On. Bowie med Lets Dance
Bonnie Tyler med Total eclipse of the heart.
Mormor ga meg i oppdrag å klippe hekken rundt det grønne huset på Bjørkan, og det var en lang jævla hekk. den gikk rundt hele den romslige hagen, det var en slags raklehekk, den lukta sterkt, søtlig, jeg husker at de bare armene mine begynte å klø nesten med det samme. Jeg strakk ledningen igjennom kjøkkenvinduet plugga i saksa, pressa inn avtrekkeren og begynte å klippe fra en ende.
Jeg peisa godt på, var høyt og lavt, og saksa sang sin karakteristiske sang, som ei industriell gresshoppe eller noe, og jeg prøvde liksom å få det så jevnt som mulig, og ganske snart ble det å unngå at ledningen vikla seg for mye sammen med det jeg hadde klippa av en ganske sentral del av opplegget. Og i dag så veit jeg jo det, at sånn er det å klippe hekk med ledning. Etter et par timer kom Mormor ut, og sa at nå måtte jeg komme og ta en pause i skyggen. Og foran meg satte hun et glass, og oppi det helte hun fra en flaske kaldt EC Dahls pilsnerøl, og det var første gang jeg klippa hekk, og første gang jeg ble servert alkohol av en voksen. Og begrunnelsen var at jeg gjorde arbeidet til en voksen kar, og da måtte jeg bli tilbudt en voksen kars drikke også.
Så kul hadde jeg aldri følt meg før. Kort tid etter klippa jeg av min første ledning, og Mormor måtte ringe naboen sin, og han kom og spleisa trådene og fyrte på noe elektroteip.

Det var noe helt annet å klippe hekk med batterisaks. Den sang liksom ikke så fint, den er dauere i lyden. Men så slipper man å hele tiden ha kontroll på ledningen.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Anarkistiske Barnesanger Volum 1

Lagelig til for høgg

Om mørke