Recording

I dag skal jeg til Alsvik for å spille inn vokal på en sang. Det er ei låt vi har holdt på med lenge, kanskje så mye som tre år.
Jeg er rusten. For å være ærlig så har jeg alltid vært rusten. Hvordan jeg presterer har alltid vært avhengig av feelgod. 
Det er bra der i Timmy`s kjeller, med skjermene, datamaskinene som durer og går. Cult-plakatene på veggene. Gardina som skiller selve studioet fra øvingsrommet ved siden av.
Døra ut som pleier å stå litt åpen før den må lukkes, hvor en selskapssyk katt alltid pleier å komme stormende når vi har pause. Gnurer liksom hele kroppen mot en mens den maler og purrer med halen rett til værs. En gang pissa jeg på den, men hva faen kan en forvente når katteskinnet gnurer seg mot foten mens en står der og veiver i halvmørket? Og kanskje er litt halvbrisen attpåtil. Det skulle ihvertfall ikke forundre meg.


EG TRUR EG PISSTE PÅ KATTEN DIN, TIMMY!

HAHAHA!


Kanskje vi sitter med hver vår kaffekopp, og jeg med en sigarett. Forteller anekdoter fra gamle eller nye dager. Leiter etter grunntonen. Snakker om at det går litt seint med Morendoes-sangene. Skylder på de andre og frifinner oss selv.

Så er det inn igjen i det dunkle kjellermørket hvor skjermene lyser mot oss. Ta av skoene. Finne hodetelefonene, rette litt på mikrofonstativet, som alltid er litt for lavt stilt. Popfilteret lukter spytt, men det er slik det skal være.
Vi er klar igjen. Vi tar den fra toppen.

https://www.youtube.com/watch?v=ywkezavzOFM


Kommentarer

Tøff låt. Nå har jeg hørt den fire ganger og vridd hjernen min etter hva den minner meg om. Tror det kan være den mørkeste delen av vokalen på White Lies, To lose my life blanda med gitaren på Editors, Munich. Eller så er det gammel U2 ha ha.
paaskeharen sa…
Typisk Achtung-låt.

Populære innlegg fra denne bloggen

Lagelig til for høgg

Anarkistiske Barnesanger Volum 1

Om mørke