Menneskje og Maktene

Mannen står ennå.
Kneisende over Rauma. Vaklende, skjelvende, dirrende med hele landets øyne retta mot seg.
De sier at Mannen har vært vanskelig å forstå seg på.
Men før eller siden. Før eller siden må han i kne.
For det er tyngdekraftens lov.

Jeg husker da jeg var barn. Bruddstykker av det å være barn. Luktene som var forholdsvis nye. Sol mot huden. Kaldt vann i gummistøvlene.

Det var en høst på åttitallet. Jeg googler Storflommen i Årdal og finner et årstall - 1983 - det var det året jeg begynte på ungdomsskolen. Det året jeg begynte å røyke rullings.
Det året jeg omsider forsto at jeg aldri kom til å bli den nye Ray Clemence, så jeg slutta med fotball. Det å bli valgt som en av de siste i gymtimene på plassen utenfor ungdomsskolen talte for seg. Det fins mangslags nederlag for en 13-åring, og selvinnsikt kommer gjennom slike. Man prøver. Og feiler. Og prøver igjen.
Det er noen flom-år som huskes bedre enn andre. Det var den som tok bedehuset hjelmelandsvågen, og altså denne her, som tok Svadbergs-brua i 83.
Slikt ekstremvær gjør noe med oss. Folk hutrer seg sammen i stuene sine. De som ikke må flytte fra stuene sine. Denne frykten for å miste noe. Eller noen. Og mannfolk står med hendene i lommene. Og ser. Spytter og rister på hodet.
Naturkatastrofer skaper samhold. Ikke en gang den mest innbitte Frp'er kan skylde flommen på innvandrerne eller feministene eller Jens Stoltenberg. Og vi raddiser kan ikke skylde det på Petter Stordalen eller Trygve Hegnar.

Men det kan ikke være tvil om at klimaendringene er menneskeskapte og må tas på alvor.

Denne flommen i 83 : Jeg hadde en kompis som bodde i Årdal. Han var en gesjeftig ung mann. Han laga en flåte som vi brukte til å seile på innsjøene med. De som dekka åkrene til faren hans. Det var fint. Det var en fin måte å reise på.
Selv om jeg fikk kaldt vann i gummistøvlene.

Kommentarer

Du fortjener respons, men jeg synes ofte det er vanskelig å gi en kommentar som står i stil til din vakre tekst, det blir sånn "helskjønn lissom". Kan vi bli enige om at jeg legger igjen en * når jeg synes du har skrevet godt, og så kan du tolke det tegnet som alle superlativer du måtte ønske?
paaskeharen sa…
Haha :) takk for fin tilbakemelding. Gjerne det, gjerne stjerner. Men ikke noe press!
Anonym sa…
Enig med Elisabeth, så her er en * fra meg!
Gro

Populære innlegg fra denne bloggen

Anarkistiske Barnesanger Volum 1

Om mørke

Mablis 2019