En øyarocker krysser sitt spor
I dag var det tungt å komme i gang.
Det sies at det er våren som er i anmarsj. Det er mye som tyder på det. I går brukte jeg ettermiddagen i Timmys kjeller, foran et mikrofonstativ med et påmontert støyfilter.
Det lukta spytt. Slik som alle mikrofoner og alle støyfiltre gjør, fordi det er slike vi synger og klynker og roper og brøler inn i. Med klokker på ørene, jeg fikk et lite flashback til Tyskland, til min verste stund som vokalist.
Har jeg savna det? Ja, jeg har vel det.
Jeg har savna det å være skapende, det å åpne dører.
Jeg har savna suget i magen som man får når man står på en scene.
Dager fins i alle farger - også grå
men så: Han som venter, han skal få
(Knutsen&Ludvigsen)
Jeg er rusten. Slurver på inngangene, holder tonen for lenge, slik at det blir små stønn på utgangene.
Jeg leiter etter noe som er meg. Eller var.
Timmy har fått et meget fyldig fullskjegg. Ellers er han den samme. Kjelleren er den samme. På mange måter er sirkelen slutta.
Det var her i kjelleren jeg sto og hadde audtion med Svennedine og Timmy og Jani for tjue år siden.
Timmy var forbanna på Svennedine fordi han ikke vil kjøpe seg en skikkelig bass. Jeg digga Svennedine med en gang. Den lune humoren hans.
Me spele Gotisk Rock, sa Jani til meg, men jeg ante ikke hva han snakka om. Jeg syns fortsatt det høres kleint ut. På norsk.
Jeg fikk ei plate med lilla cover som det sto There is no Salvation på. Det var deres egen plate. Jeg var imponert. Og så to cd'er : Ei med Sisters og Mercy, og ei med The Fields of Nephilim. Jeg likte det. Det var riktignok ikke The Doors, dette her. Men jeg likte det kjempegodt.
Det var ei stor greie for meg, som hadde spilt i coverband i et par år. Det å få sjansen til å nå ut av Ryfylke. Det var jo det jeg ville.
Ellers ville jeg ingenting. Bortsett fra å flyte.
Jeg prøvesang to låter. Den ene het Grip of Wolves, den andre Fall of Heaven. Jeg vet ikke om jeg var nervøs. jeg var nok det.
Du e den fysste me har hatt her som...actually can sing, sa Timmy. Jeg ble glad, men gjorde hva jeg kunne for å skjule det.
Så fikk jeg et kontonummer av Jani, slik at jeg kunne være med å betale ned på noe utstyr.
Det sies at det er våren som er i anmarsj. Det er mye som tyder på det. I går brukte jeg ettermiddagen i Timmys kjeller, foran et mikrofonstativ med et påmontert støyfilter.
Det lukta spytt. Slik som alle mikrofoner og alle støyfiltre gjør, fordi det er slike vi synger og klynker og roper og brøler inn i. Med klokker på ørene, jeg fikk et lite flashback til Tyskland, til min verste stund som vokalist.
Har jeg savna det? Ja, jeg har vel det.
Jeg har savna det å være skapende, det å åpne dører.
Jeg har savna suget i magen som man får når man står på en scene.
Dager fins i alle farger - også grå
men så: Han som venter, han skal få
(Knutsen&Ludvigsen)
Jeg er rusten. Slurver på inngangene, holder tonen for lenge, slik at det blir små stønn på utgangene.
Jeg leiter etter noe som er meg. Eller var.
Timmy har fått et meget fyldig fullskjegg. Ellers er han den samme. Kjelleren er den samme. På mange måter er sirkelen slutta.
Det var her i kjelleren jeg sto og hadde audtion med Svennedine og Timmy og Jani for tjue år siden.
Timmy var forbanna på Svennedine fordi han ikke vil kjøpe seg en skikkelig bass. Jeg digga Svennedine med en gang. Den lune humoren hans.
Me spele Gotisk Rock, sa Jani til meg, men jeg ante ikke hva han snakka om. Jeg syns fortsatt det høres kleint ut. På norsk.
Jeg fikk ei plate med lilla cover som det sto There is no Salvation på. Det var deres egen plate. Jeg var imponert. Og så to cd'er : Ei med Sisters og Mercy, og ei med The Fields of Nephilim. Jeg likte det. Det var riktignok ikke The Doors, dette her. Men jeg likte det kjempegodt.
Det var ei stor greie for meg, som hadde spilt i coverband i et par år. Det å få sjansen til å nå ut av Ryfylke. Det var jo det jeg ville.
Ellers ville jeg ingenting. Bortsett fra å flyte.
Jeg prøvesang to låter. Den ene het Grip of Wolves, den andre Fall of Heaven. Jeg vet ikke om jeg var nervøs. jeg var nok det.
Du e den fysste me har hatt her som...actually can sing, sa Timmy. Jeg ble glad, men gjorde hva jeg kunne for å skjule det.
Så fikk jeg et kontonummer av Jani, slik at jeg kunne være med å betale ned på noe utstyr.
Kommentarer