Beklager at jeg høres ut som Kine Hellebust

Jeg vet ikke.
Jeg vet ikke om man blir smartere og smartere jo eldre man blir.  Det kjennes ikke sånn.
Det kommer vel an på.
Man KAN vel mer.  Man har tross alt holdt seg flytende i noen år. Man lever, som det sies.
Når det er sagt, så er det ikke akkurat trylling å holde seg i live her på toppen av overfloden.
Man trenger ikke være særlig smart.
Jeg kjenner på denne sosiale samvittigheten. På muren jeg har bygget rundt oss for å beskytte oss fra andre menneskers lidelser. Jeg er redd for hva som vil skje
Hvis eller når slusene brister. Jeg har valgt å synke i meg selv heller enn å hjelpe andre. Da jeg var ung brant jeg sterkere. Men jeg har aldri hatt et helhjertet engasjement for noen andre enn meg selv og mine.
Jeg vet ikke.
Men egentlig. Egentlig burde man bruke seg selv på å gjøre verden til et bedre sted for alle.

Beklager at jeg høres ut som Kine Hellebust.

Kommentarer

slangeleder sa…
Du er noe så skjelden som hel og ekte, Haren vår....

Populære innlegg fra denne bloggen

Lagelig til for høgg

Anarkistiske Barnesanger Volum 1

Om mørke