Et blikk i bakspeilet.
På syttiåttitallet var ungdomsavdelingens sendetid i rikskringkastinga begrenset til ett enkelt underholdningsprogram på Lørdagen. Det het 'Halvsju' og begynte halv sju og varte fram til dagsrevyen klokka halv åtte. Veldig oversiktlig og greit. Utenom Yngres, 4H, Korps, U-klubb og fotball var dette det eneste fritidstilbudet vi hadde på Hjelleland. Rett ut fra den magiske boksen.
Det tematiske i halvsju spente fra kjærlighet og forelskelse på den ene siden til krig, sult og urettferdighet på den andre. Den siste halvtimen av programmet var satt av til Nrk-produserte serier som 'Brødrene Dal og Professor Drøvels hemmelighet' og 'Pelle Parafins Bøljeband - hvor Pelle, Sandra Salamander, Frida Frosk, Guttorm Grevling, Leon Latex og noen til kjempet en hard kamp mot Kolbjørn Kommune og Audun Automat som ville erobre verden med spilleautomater.
Jeg har tenkt en del på hvor mye mer forvirrende det må være å vokse opp nå, med ørten tv-kanaler som bombarderer oss alle med inntrykk, såper og reklame og alskens meningsløst dilldall. I tillegg har vi internett-teknologi som gjør at alt går mye fortere. Alle inntrykk som suser foran øynene våre i løpet av en eneste dag. Jeg lurer på hva de gjør med oss.
Unger er jo ekstremt tilpasningsdykige, de lærer seg ting og de lærer seg å forholde seg til den teknologiske virkeligheten mye fortere enn oss voksne.
Vår multimediahverdag på syttiåttitallet besto av Nrk Tv, Nrk Radio og en kassetspiller. Mitt høyeste ønske var en video-spiller, men gamle Dvergbøyen sto steilt på :'IKKJE 'VIDOY' I MITT HUS'. Og når han sa det så ble det gjerne slik også. Rart det der. Tror ikke far kjøpte video før lenge etter at DVD- spilleren var blitt vanlig i norske hjem.
Det beste man kan si om dagens medietilgang er at man kan - KAN få ting presentert fra flere sider. Hvis man gidder.
Det tematiske i halvsju spente fra kjærlighet og forelskelse på den ene siden til krig, sult og urettferdighet på den andre. Den siste halvtimen av programmet var satt av til Nrk-produserte serier som 'Brødrene Dal og Professor Drøvels hemmelighet' og 'Pelle Parafins Bøljeband - hvor Pelle, Sandra Salamander, Frida Frosk, Guttorm Grevling, Leon Latex og noen til kjempet en hard kamp mot Kolbjørn Kommune og Audun Automat som ville erobre verden med spilleautomater.
Jeg har tenkt en del på hvor mye mer forvirrende det må være å vokse opp nå, med ørten tv-kanaler som bombarderer oss alle med inntrykk, såper og reklame og alskens meningsløst dilldall. I tillegg har vi internett-teknologi som gjør at alt går mye fortere. Alle inntrykk som suser foran øynene våre i løpet av en eneste dag. Jeg lurer på hva de gjør med oss.
Unger er jo ekstremt tilpasningsdykige, de lærer seg ting og de lærer seg å forholde seg til den teknologiske virkeligheten mye fortere enn oss voksne.
Vår multimediahverdag på syttiåttitallet besto av Nrk Tv, Nrk Radio og en kassetspiller. Mitt høyeste ønske var en video-spiller, men gamle Dvergbøyen sto steilt på :'IKKJE 'VIDOY' I MITT HUS'. Og når han sa det så ble det gjerne slik også. Rart det der. Tror ikke far kjøpte video før lenge etter at DVD- spilleren var blitt vanlig i norske hjem.
Det beste man kan si om dagens medietilgang er at man kan - KAN få ting presentert fra flere sider. Hvis man gidder.
Kommentarer