fredag, juni 20, 2008

Medisin til Lefa.

Som barn var jeg veldig naiv. Jeg likte bedre å gi enn å få, og ved flere anledninger ga jeg alle kontantene mine når det var tv-aksjon. Puttet dem på bøssa i blind tro på at det ville hjelpe de stakkars menneskene i Bangladesh. Store summer dreide det seg ikke om, men jeg trodde jeg kunne HJELPE. I motsetning til storesøster Bergljot som ved ett tilfelle hylskreik når hun ikke fikk tilbake pengene hun hadde puttet på prestens kollekt-bøsse.


I kjølvannet av tsunamien ble jeg - som mange andre nordmenn - grepet av spontan giverglede og flesket avgårde tusen spenn til leger uten grenser.
Det har jeg angret en del på siden. Ikke for at jeg ikke vil gi, men fordi jeg helst ikke vil konfronteres med andre menneskers lidelser. Det er selvsagt en egoistisk ting å si og egentlig gjør det meg til et like selvopptatt menneske som Siw Mensens disipler i misnøyepartiet.

Så tenkte jeg at faen heller - kanskje jeg skulle gi en tohundrings i måneden, og kanskje LUG slutter å sende meg bilder av mennesker de har reddet og 'personlige' brev om lille Lefa og bestemoren som kom til klinikken.

For to hundre i måneden kan jeg sponse hiv-testing av seks personer. Er hiv-testing dyrere eller billigere enn dryppert-testing? Hva ER egentlig dryppert?

Vår alles kjære GWB i USA gir ikke penger til behandling av HIV. Han mener at folk kan la være å pule hvis de ikke har råd til å få unger.
Og hvis GWB er imot så er jeg for.

3 kommentarer:

Jens Fonda sa...

Det betyr at du er for både bistand og puling?

Gummislangen sa...

Moralske dillema pr�ver jeg � unng�. Det kan lett bli pinlig og dessuten er det viktigere � unne seg noe ekstra...

paaskeharen sa...

ja jeg er visst det.