En snartur i påskeharens indre


Det er rart med forpliktelser.
Det er rart at hvis man har forventninger til seg selv, til oppgaver man skulle ha utført, så kan det føre til lammelse av kreativitets-senteret i hjernen.
Og jo mer man venter, jo mer man man utsetter det man skulle eller burde ha gjort - jo tyngre blir det å hente seg inn igjen. Selv har jeg en tendens til å spore av, og drøye utførelse av påkrevde gjøremål relativt ofte. Disse samler seg igjen til en gigantisk svart sky, som henger over meg og hensetter meg i en tilstand av konstant dårlig samvittighet. Og så blir jeg gjerne sur og irritabel når noen minner meg på det. Og slik går no' dagan. I utilstrekkelighetens navn.

Kommentarer

Anonym sa…
Kjære påskehare, slik opplever jeg også livet, spesielt nå om dagen. I fare for å være flåsen, tror jeg vi skal legge bort den dårlige samvittigheten å klemme mer, det hjelper mot alt.

Hva med et klemmeverksted en gang i dann og vann.......
Rållserau sa…
Jeg syns du jobber på hele tiden jeg. Hjem fra jobb og rett inn i de andre forpliktelsene med en gang. Men jeg er jo aldri hjemme, så jeg vet jo egentlig ikke.
Anonym sa…
Leveregelen "det du ikkje for gjort om morgonen, får du heller ikkje gjort om kvelden" er veldig bra.

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

Midt i hjerta