En snartur til hovedstaden


Skjønt snar og snar..
Toget mellom oljebyen og tigerbyen tar åtte og en halv time hver vei. Jeg har ved flere tidligere anledninger bekjent min begeistring for toget som transportmiddel. Det er smooth, man blir ikke bilsyk, og man kan kjøpe boksøl til skyhøye priser.
Jeg må likevel innrømme- at den lange reisetiden må anses som et minus. De siste par-tre timene blir gjerne langdryge. Særlig hvis man reiser uten følge, som jeg gjorde på veien bort.
Oppholdet i Sosslo var på alle måter en suksess, bygdadegosen(for anledningen urbanist-degos og kjentmann) lot meg disponere sofaen hans, flanellskjortemannen og Marina var også i byen, samt Beelzebub, og radarparet Arnfinn og Arnstein, som bodde på hotell i sentrum- et steinkast (eller 180 kroner i taxi) fra Sosslo S. For min del var Vorspielet på hotellrommet en højdare.Panfløyte på volum 11 utenfor vinduet, Brureferd i Hardanger på veggen, og Norge-Mexico fra Fotball-VM i 94. En perfekt ramme for enhver fest. Kampen tok etterhvert slutt, og gikk over i svusj på enerkå- Arnstein var konge på chatten med Arnfinns telefon.
Det ble en fuktig aften, med konsert og drinker av mange slag. Jeg var ikke veldig fresh når jeg våknet i morges.
Togturen hjem fikk en veldig dårlig start for meg, når en ung, pillehøy, og illeluktende rusmisbruker tok plass i setet ved siden av mitt. Han knasket legemidler med trekanter på i et imponerende tempo, til han sovnet. Til alt hell, traff han en bekjent på toget. En bekjent som delte hans interesser for legemiddelbransjen.
Når naboen min hadde hvilt, sovet tungt i fire timer, slo han seg sammen med den andre. De delte høylydt erfaringer(og produkter) fra narkotikaens vidunderlige stjernehimmel, og i en periode der, var det mye som tydet på at de hadde det helt knall.
Flanellskjortemannen, Marina og meg selv tilbragte siste del av togturen i restarantvognen, med yatzy. Og dyrt øl. Det var fint, og det aller fineste må ha vært når vår felles pilletrillende medpassajer mistet kontroll over beina sine, og spurte flanellskjortemannen om han kunne være så snill å geleide ham til setet. Når han fikk 'ja' til svar, ble han tildelt en stor og hjertelig pilleklem, og et 'TUUSEN TAKK'! This could be the beginning of a beautiful friendship. Kjekk fest.

Kommentarer

Degosen sa…
Sjølv takk for ei kjekk helg. Nå reiser eg over fjorden i morgen og skiftar derfor navn.

Populære innlegg fra denne bloggen

Anarkistiske Barnesanger Volum 1

Lagelig til for høgg

Om mørke