Om å se seg selv utenfra del 3


De fleste som har sett politiskolen-filmene fra åttitallet vet at filmer ikke nødvendigvis blir bedre jo høyere tall det står bak tittelen. Treeren er ikke nødvendigvis best, for å si det slik. Hvorvidt de samme kriteriene gjelder for blogging? Tja, se det er det ikke så lett å svare på.
Men føljetongen fortsetter, med en kraftig dreining mot venstre.

Etter at jeg flyttet til Ordal, begynte jeg å engasjere meg bittelitt politisk- ble medlem i Senterungdommen, og plasserte meg raskt på det ytterste venstre. 'Hvorfor sveve i det blå, når man kan elske i det grønne' var slagordet til denne ungdomsbevegelsen, og Trånd Piggve Jones, som hadde vervet meg inn i styret i lokallaget oppfattet-litt for sent at han hadde rekruttert en som (på prinsipiellt grunnlag) var uenig i alt han sa, og det meste han gjorde. Og det var mye kjekkere for meg enn for han, tror jeg. Jeg avsluttet mitt forhold til senterbevegelsen etter å ha fått alle illusjoner knust ved et landsmøte.
Nevnte Jones og jeg begynte på Spann videregående skole- og der traff jeg Runar- og ble Anarkist, trodde jeg. Runar hadde langt hår og skinnjakke, og var hakket hvassere i replikken enn de fleste jeg kjente.Runar var den første jeg kjenner som forsvarte Blitz, og i Fyfylke ble det ansett for å være helt uhørt. Etterhvert som Runar og jeg fant tonen, så framsto vi nok som ganske kjepphøye. Runar forfektet også 'alkohol-kontroll', og han hevdet at han kunne ta seg et glass vann eller en kopp kaffe hvis han kjente at han var i ferd med å bli for full, og fortsette pimpingen etterpå. Dette er en praksis han nok har fjernet seg fra de senere år. Jeg er ham evig takknemlig for at han introduserte meg for forfattere som jens Bjørneboe og Ingvar Ambjørnsen, som jeg fremdeles setter høyt. Stor litteratur. Det som er saken er at jeg aldri har vært anarkist, selv ikke iført trange svarte jeans, biker-jakke, armyboots, fingervanter og palestinaskjerf. For å toppe det hele, hadde jeg en sort genser med påskriften 'ANARCHY!'.Jeg følte meg ganske tøff. Selv om jeg opplevde å få slengt 'Jævla øya-rockar' etter meg på byen en gang. For det var det jeg var. Eglinten.

Kommentarer

Øya-rockar er en hedersbetgnelse.
Anonym sa…
Jeg vokste opp med Runar naermest som en mentor paa felt som Blitz, Keith Richards, Hr Jack Daniels og froken Tou. INGEN var toffere en han, lang haar, toff moped, jobbet hardere en noen andre hos Pikkmund Ravn, (som var en slavedriver av en arbeidsgiver).

Foer vi skulle paa dans, satt vi ofte paa rommeet til Runar og Rahald, drakk pils, snakket om Kiss og WASP mens Runar spilte gitar. Etter hva jeg forstod, hadde Runar og selveste Keith Richard samme gitar, det gjorde jo selvfoelgelig et uslettelig intrykk paa en nykonfirmert paal oystein.

Og naar noen ropte oya-rocker etter deg, da ble man sa utrolig glad, tror nesten aldri jeg har folt meg saa toff, haar hadde jeg ogsaa!!
Anonym sa…
øst, vest, wasp er best!
Anonym sa…
Yepp, nå er vi snart gamle menn....

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

Midt i hjerta