Steinalderen

Jeg har tidligere blogget om middelalderen, at man ikke er noen ungfole lenger, og hva vissheten om dette innebærer.
I dag vil jeg skrive litt om gamlisene. Jepp, kjernevelgerne til Siw Mensen og de innvandrerfiendtlige partifellene hennes.
I dag kjenner jeg meg veldig gammel. Hodet mitt er tungt og mørkt, men heldigvis er både syn og hørsel helt ok.
Men jeg begynner å sige litt sammen- jeg har nesehår som insisterer på å strekke seg ut av neseborene, og viker som har blitt til fjorder.(dette fortalte jeg Pål-Øystein en gang, og han kunne lattermildt meddele meg at han hadde utviklet lagune) Det hjalp litt. Øyenbrynene mine produserer 'magnuser' som aldri før(magnuser er slike stive hår i brynene, som bør nappes, slik at man ikke ser alt for streng ut), jeg kjefter titt og ofte på fjernsynet, når det sies noe som jeg er uenig i. Kanskje jeg allerede er i ferd med å bli den sinte gamle mannen som Runar sa en gang. Jeg orker ikke gå på byen på Lørdager lenger- misliker kø. Og trengsel. Det eneste som mangler er at folk begynner å reise seg for meg på bussen. Og i dag så blogger jeg som ei sutrete gammal kjerring. Men nå må dere unnskylde meg, for jeg skal på butikken og kjøpe et tonn med kamferdrops.