Free as a bird

I dag har rållserau og jeg gjort noe jækla voksent.
Vi har pådratt oss ei gjeld som overskrider våre villeste forestillingsevner.
'Vi skulle jo være sånne frie fugler og bodd i en stråhytte i Spania' sa rållserau. 'Jeg har vært fri fugl i snart førti år', svarte jeg. 'Ihvertfall i teorien'. I den siste uttalelsen ligger det en sannhet som gir en liten flau smak i munnen.
Jeg har levd et liv- fullstendig uten ansvar for noen andre enn meg selv. Hvordan har jeg FORVALTET denne friheten? Jeg har vel egentlig ikke forvaltet den i det hele tatt. Det har blitt en del Tv- og noen timer fifa. For å si det sånn. I den grad jeg har brukt friheten min til å strekke vingene og oppleve eksotiske kulturer og fått innsikt i spennende tenkemåter, så har det ikke vært på mitt initiativ. Jeg var i Marokko en gang, og jeg ble bare stressa av væremåten til de lokale. Lengtet hjem. Det er tungt å måtte gå i seg selv og se at der man forestiller seg at man har vært en fri fugl, så har man egentlig bare vært en burhane. Det sies at burhøner er så tilvent med å eksistere på sin lille nettinghybel, at hvis man fjerner veggene og gir dem større plass, så vil de fortsatt oppholde seg i hjørnet sitt. De reflekterer med andre ord ikke over rekkevidden av sin nyvunne frihet.
Jeg kjenner at jeg leter intenst etter noen å skylde på- slik at jeg kan si at det er foreksempel runar sin feil, eller fars. Men det inngår visst i dette lille stykke selvinnsikt- den siste bitre dråpen: det er KUN min egen feil.