Traum und Wirklischkeit


Jeg har tidligere i dette forumet bekjent min vandring innenfor korpsbevegelsen. Den var kort og- vel: temmelig uinteressant. Og jeg ble aldri noen Coltrane eller noen Louis Armstrong eller Ole Edvard Antonsen. Fair enough. Jeg har også skrevet om min interresse for fotball. 'Bare på TV og bare når vi vinner', sang Joachim Nilsen en gang i tiden. Det har ikke alltid vært sånn, en gang i tiden ville jeg gjøre virkelighet av drømmen om å bli Ray Clemences' etterfølger i Liverpool-buret. jeg var vel rundt elleve år. Far hadde kjøpt sykkel til meg- slik at han slapp å kjøre meg den drøye mila det var hver vei til Djelmeland hvor den stolte sportsklubben 'Hjelp' hadde sitt tilholdssted. Jeg var ikke fotballspiller-materiale, for å si det sånn. Ikke var jeg rask, ikke var jeg teknisk, og jeg var blottet for spill-forståelse, så jeg ble raskt veid og funnet for lett for smågutt-laget til 'Hjelp'. Sønnen til oppmannen- Sjettil Rævfossmo voktet buret, og jeg fikk aldri sjansen til å utfordre ham om keeperplassen. Og det faktum at jeg syklet to mil en gang hver uke for å gå på trening betydde ingenting når det gjaldt en plass i første-ellveren. Jeg tror jeg var for dum til å forstå hvor udugelig jeg var- men i et retroperspektiv, så burde jeg nok skjønt det. Samlet spilletid det ene året jeg var Hjelp-spiller var ti minutter-som innbytter på venstre-backen. Det kan være tungt for en pjokk å få følelsen at han ikke strekker til. Og Clemences' etterfølger ble Bruce Grobelaar, og ikke paaskeharen. Som la Adidas-skoene på hylla for alltid.

Kommentarer

Anonym sa…
Heia Hjelp!
paaskeharen sa…
MM.. Det har di alltid gjort.
Jeg syns å huske at du i MAAAAANGE år (feks da du gikk på Sau) hatet fotball? Er dette en illusjon? Hva skjedde?
jeg kom hjem fra fotballtrening en gang og var veldig stolt over at jeg ovehodet ikke hadde vært borti ballen.
jeg visst å utmerke meg.
paaskeharen sa…
Da passer du nok ikke i engelsk fotball. I engelsk fotball verdsetter man en knokkeltakling høyere enn en overstegsfinte. jeg leste et sted at fotballen ble innført i storbritania av den katolske kirke- for at de unge guttene ikke skulle bruke så mye energi på å tukle med seg selv. Hvis du har skuespillertalent er utvilsomt Italiensk serie A noe for deg.
men samtidig som jeg begynte å spille fotball - på guttelaget- læret faren min meg å bokse, under mottoet "en liten maoist gråter ikke". Det må da telle for noe??
Om ikke italienerne vil ha meg mener jeg?
Rållserau sa…
Pass deg, hun biter.
paaskeharen sa…
Ja, jo mer jeg tenker på det- jo sikrere er jeg- på at Frk.Figen passer i Italiensk fotball, tjuvtriks og slag, spark, lugging etc er innebakt i den Italienske spillestilen. Hvis du i tillegg er begeistret for fancy hårmote er det bare å signere den stiplete linja. Da er du klar.

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

Midt i hjerta